Nasjonal sikkerhetFrykter «fremmede makter» vil påvirke stortingsvalget: Russland er sentral

I januar konkluderte amerikansk etterretning med at Russlands president Vladimir Putin ga ordre om å påvirke den amerikanske valgkampen for å svekke Hillary Clinton og støtte Trump.

Flere politiske partier har blitt hacket det siste året, og PST sin trusselvurdering viser at spionasje er blant de største truslene mot Norge.

– Sporene går utenfor landegrensene, sier seniorrådgiver Martin Bernsen i Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Etter det ABC Nyheter erfarer har det vært dataangrep den siste tiden rettet mot norske myndigheter, og hackere tilknyttet Russland og Kina skal stå bak.

– Det pågår angrep daglig, og vi ser nærmere på flere av de. Vår jobb er å finne ut hvem som står bak. Det er veldig utfordrende blant annet fordi sporene går utenfor landegrensene, sier seniorrådgiver i PST, Martin Bernsen, til ABC Nyheter.

I februar gikk PST ut og mistenkte at de selv, UD og Forsvaret var hacket av Russland.

– Det vi jobber mye med er å gjøre bedrifter, organisasjoner og politikere bevisst på hvordan de kan sikre seg selv, sier Bernsen.

PST er spesielt bekymret for at disse målene utsettes for hackerangrep og digital spionasje, får ABC Nyheter opplyst:

• Norges forsvarsevne, sikkerhet og beredskap.
  
• Politiske beslutningstakere som storting, regjering og departementer.
  
• Forhandlingsposisjoner knyttet opp til nordområdene.
  

Tirsdag bekrefter både PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet overfor ABC Nyheter at de er forberedt på at «fremmede makter» kan forsøke å påvirke valgkampen.

Bakgrunn: Rapport: – Putin beordret hacking for å hjelpe Trump

Nasjonal sikkerhetsmyndighet: – Jevnt press fra aktører

Hans Christian Pretorius, avdelingsdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM). Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

– Jeg er ikke så bekymret for at valgresultatet vil bli manipulert, fordi vi ikke har et heldigitalt valg. Det er fortsatt papirstemmer, det gjør at vi i ytterste konsekvens kan telle på nytt. Det er mer interessant hvordan valgkampen kan påvirkes, sier avdelingsdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), Hans Christian Pretorius, til ABC Nyheter.

Det siste året har det vært to eksempler på at norske partier er blitt hacket. MDG i fjor sommer og Arbeiderpartiet i februar.

I forkant av valget har PST og NSM hatt møter med alle de politiske partiene.

– Det vi ser i Norge er et det er betydelige forsøk på å få tak i informasjon. Norske myndigheter er under et jevnt press fra aktører som vil hente ut informasjon, bekrefter NSM-toppen.

Ifølge avdelingsdirektøren foregår det dataangrep daglig på norske myndigheter.

– Det er viktig at man sikrer e-post-serveren og web-løsninger. Det gjøres ikke godt nok i dag, men det gjelder ikke bare politikere, regjering og norske myndigheter, det gjelder hele Norge, sier Pretorius.

Les også: Beredskapen sviktet under cyberangrep

– Norske politikere er fryktelige dårlige på å sikre informasjon

Sikkerhetsekspert og rådgiver i Passordninja, Per Thorsheim, mener norske politiker er svake når det kommer til å sikre informasjon.

– Politikerne var forferdelig dårlige, nå er de bare fryktelig dårlige. Det er altfor enkelt å få adgang på e-postene til statsapparatet, regjeringen og folk i partiene. Det er en reell risiko for at parti og enkelte politikere vil hackes under valgkampen. Norske politikere og partier er ikke sikret godt nok mot lekkasjer, sier Thorsheim.

– Dette dreier seg om at det trengs mer penger. Det politiske Norge bør bevilge mer penger til seg og øremerkede midler til sikringstiltak, oppfordrer sikkerhetseksperten.

(Saken fortsetter etter bildet)

BEKYMRET: Hans Christian Pretorius, avdelingsdirektør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet og Per Thorsheim, sikkerhetsrådgiver i Passordninja. I bakgrunnen Arbeiderpartiets partikontor som er i målgruppen for angrep fra «fremmede makter». Foto: Mads Fremstad / ABC Nyheter

Han sier norske politikere har blitt mer bevisste enn tidligere, men at det fortsatt er en lang vei å gå.

– Det vi ser er at norske politikere og partier ikke bruker enkle standarder som vil bedre sikkerhet på e-post og web. Det er ikke bare norske politikere og partier som er fryktelige dårlig, for heller ikke bedrifter og organisasjoner gjør dette. Så vi kan si at hele Norge er fryktelig dårlige.

– Det som overrasker meg er at tiltakene er veldig enkle når man først vet hva man skal gjøre. Dette er tiltak som kan gjøres på timer, sier Thorsheim og viser til sikring av mailserver og kommunikasjonskanaler som Twitter og Facebook.

– Hvor lett er det å få tilgang på e-posten til maktpersoner?

– Det avhenger av mange variabler, jeg kan ikke si det tar en time. Det som er helt klart er at jeg får til det hvis jeg vil. Si at jeg skal ta kontoen til en stortingsrepresentant, så kan det fort ta en til tre måneder. Det avhenger helt av hvor sikret informasjonen er, sier Thorsheim og fortsetter:

– Det er grenser for hvor langt IT-avdelingen kan gå i å beskytte politikerne. Det er kun hodet til en politiker som avgjør om kortstokken faller sammen.

Det mest vanlige angrepet på norske maktpersoner er at de mottar en mail med link eller vedlegg, sier de to ekspertene.

Les også: Justisdepartementet får kritikk: – De som har nøkkelroller under en krise må delta i øvelser

IKT-sikkerhet utfordrer sektorprinsippet

NSM-direktør Pretorius mener det er fullt mulig å henge med utviklingen i den digitale verdenen, men det krever endring.

– Ja, det går for treigt i Norge. Noen må ha et helhetlig ansvar. Digitaliseringen rokker ved hele sektorprinsippet i Norge, fordi den digitale plattformen går på tvers av sektorer. Men i Norge har hver sektor et dedikert ansvar. Vi har signalisert at justis- og beredskapsdepartmentet får en overordnet rolle. Det er en av mange måter å gjøre det på, men i dag har vi for lite samhandling på tvers og vi snubler i sektorprinsippet. Det blir for fragmentert uten helhetlige løsninger.

Les også: Fransk politi etterforsker hacking av Macron

Spionasje fra Russland

Da PST presenterte sin årlige trusselvurdering i februar, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland at «norske interesser utsettes for fremmed etterretningsvirksomhet som kan ha stort skadepotensial».

Blant målene som ble nevnt var politiske beslutningsprosesser, kartlegging av viktig infrastruktur og ren industrispionasje for å lære om norsk teknologi.

Metodene PST forventer er både dataangrep og «tradisjonelle metoder».

– Etterretningstrykket fra fremmed stater, og spesielt fra den russiske siden, har vært høyt og stabilt over år. Grunnen til at vi løfter det særskilt fram nå, er en skjerpet sikkerhetspolitiske situasjonen. Det betyr at etterretningsvirksomheten fra spesielt Russland har potensial i seg til å være mer farlig nå enn tidligere, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland i februar.

VIDEO: – Russisk spionasje har stort skadepotensial

Les også: PST advarer norske talenter om spionpress