KrFs nye kronprins: – Det er flere som egentlig er sentrumsvelgere

Torsdag formiddag taler KrF-leder Knut Arild Hareide til partiets landsmøte i Trondheim.

I salen sitter Kjell Ingolf Ropstad (31), partiets nye kronprins, og en mulig fremtidig leder.

Lørdag velges han etter alt å dømme inn som partiets nestleder, og blir den yngste i partiets ledelse.

En enstemmig valgkomité innstilte i februar Ropstad som nestleder sammen med KrF-veteran Olaug V. Bollestad, og vraket dermed Dagrun Eriksen.

– Jeg har vært med i partiet i mange år, så jeg har jo fått vært med å påvirke. Men jeg håper at når man får en ny generasjon inn i partiledelsen vil det være positivt. Likevel sitter jeg ikke med noen programerklæring og drastiske endringer. KrF tjener på sikt ved å holde fast ved sin ideologi, sier Ropstad til ABC Nyheter.

– Vi skal være ansvarlige politikere

31-åringen håper partiet kan trekke til seg nye velgere, men ikke for enhver pris. Det skal han og partiet gjøre ved å være «ansvarlige politikere».

UNG: Kjell Ingolf Ropstad var tidenes yngste møtende KrF-representant på Stortinget i 2006. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

– I en urolig tid for verden er det viktigere enn noen gang at politikerne holder hodet kalt. Jeg tror man på sikt vil tjene på å holde seg fast til sin ideologi, og trekke i en retning uten å blåse opp enkeltsaker, sier Ropstad som erkjenner at det er vanskelig å trekke velger inn til sentrum.

– Jeg tror det er flere som er egentlig sentrumsvelgere uten å stemme det, men i Norge er det blitt en polarisert debatt hvor det enten er Høyre eller Arbeiderpartiet som skal styre, sier Ropstad og legger til:

– Ofte er det slik de klareste svarene gir mest synlighet i media, men de er ikke alltid de beste. Å kommunisere en sentrumskattepolitikk er vanskeligere å kommunisere om man vil ha høyere eller lavere skatter. Vi må bli flinkere til å kommunisere enkelt, fastslår 31-åringen.

Ropstad ser likevel lyst på fremtiden til sitt eget parti.

– Akkurat nå er det viktig med distriktspolitikk og derfor stemmer mange Senterpartiet. Hvis familiepolitikk var det som avgjorde hva man stemte, ville vi mobilisert mange flere velgere. Jeg tror det vil komme en verdibølge. I 2013 foreslo vi at at man skulle ha K foran RLE i religionsfaget. Når Arbeiderpartiet vedtok med knapt flertall å fjerne K-en, rykket personer fra forskjellige partier ut og sa det var viktig med «KRLE». Da tenker jeg at det har skjedd noe i samfunnet som gjør at man verdsetter kristne verdier og skal løfte frem verdiene som Norge er bygd på.

– Jeg har et håp om at verdibølgen skal gjøre at KrF når nye høyder, sier Ropstad.

Les også: KrF åpner for å øke skattene

– Høyre er den beste løsningen

På tirsdagens pressekonferanse ville partileder Knut Arild Hareide ikke avskrive et eventuelt samarbeid med Arbeiderpartiet og en ny samarbeidsavtale med Frp og Høyre.

– Jeg er blant de som mener sentrum-Høyre er det beste. Når man skal sitte i regjering sammen, så har KrF veldig gode erfaringer med Høyre og de har vært rause i denne perioden.

Erna Solberg er statsministeren Ropstad og KrF satser på. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Ropstad vil som partilederen heller ikke konkludere helt bestemt på alle mulighetene etter et valg, men er klar på at partiet søker regjeringsmakt.

– Selv om vi har fått til mye, er det mye av dag-til-dag-politikken vi mister innflytelse på. Det er flere eksempler på ting vi har vedtatt i Stortinget, som regjeringen ikke har fulgt opp eller ikke fulgt opp på den måten vi ønsker. Å sitte i departementet gir større innflytelse, og man kan sette forvaltningen i sving.

– Men du utelukker ikke et samarbeid med Arbeiderpartiet?

– Når vi kommuniserer en retning så er det viktig å holde fast på den retningen. Jeg tenker at det er regjeringsmakt med Høyre og Venstre eller opposisjon, sier Ropstad som regnes som en del av høyrefløyen i partiet.

– Du sier dere har fått til mye i løpet av perioden, mener du det er aktuelt å være støtteparti i fire år til?

– Det er alltid kjekkest å ha mest mulig innflytelse, men vi har positive og negative erfaringer med samarbeidsavtale. Hvordan opposisjonstilværelsen blir må man vurdere etter valget. Det er noe med at det er så lett å spekulere også blir valgresultatet ikke slik man ser for seg, så får vi heller ta den vurderingen etter valget.

Les også: Hareide: – Erna fortjener en bedre regjering

Ligger an til et rolig landsmøte

I løpet av fire dager i Trondheim skal partiet på landsmøtet stake ut kursen frem mot stortingsvalget 11. september og vedta et partiprogram for de fire neste årene.

– Det er mye enighet, så det blir ikke så mye debatt. Det blir mer å bekrefte politikken, sier Ropstad som tror familiepolitikk blir det som vil skape mest diskusjon.

– Det ser ut som det er familiepolitikk som vil prege landsmøtet, både en fornyelse av kontantstøtten og hvordan man kan gi familiene bedre råd gjennom økt barnetrygd. Der er det et forslag om å heve barnetrygden også skattelegge den, forklarer den kommende nestlederen.

Uvanlig KrF-forslag

Forslaget om å skattelegge barnetrygden er et uvanlig forslag til KrF å være, men ordningen er under stort press.

Krefter både i Høyre, Frp og Venstre den siste tiden har tatt til orde for å fjerne barnetrygden. Et regjeringsoppnevnt utvalg anbefalte også tidligere i år å gå fra universell til behovsprøvd barnetrygd.

– Økning av støtte til barnefamiliene bør fordeles på alle skattebetalere, ikke bare barnefamiliene. En skattlegging vil innebære at barnetrygden svekkes for mange barnefamilier, skriver stortingsgruppe i sitt endringsforslag til programmet.

Ropstad sier det viktigste for han er at ordningen sikres og styrkes.

– Spørsmålet er om det er samfunnet som helhet som skal løfte barnefamiliene eller er det solidaritet mellom barnefamiliene som skal være med å løfte barnetrygden, sier Ropstad.

I tillegg blir debatten om en levedyktig kontantstøtte viktig for partiet under helgens landsmøte. Venstre vedtok på sitt landsmøte at de vil fjerne kontantstøtten, og flere andre partiet er kritiske til ordningen for foreldre med barn mellom ett og to år og med adoptivbarn som ikke har begynt på skolen. Støtten gis maksimalt i 11 måneder, og barnet må ikke ha heltidsplass i barnehage med offentlig driftstilskudd.

KrF ønsker å utvide ordningen til å gjelde i 14 måneder, og programkomiteen foreslår at man kan ta ut en intensiv kontantstøtte i inntil 6 måneder med dobbelt utbetaling per måned.

Kritikken av kontantstøtten har vært at den hemmer integreringen.

– Jeg mener det er ekstremt naivt å tro at dermed vi bare fjerner kontantstøtten vil alle innvandrerkvinner komme i arbeid. Det er like mye kulturelt, språkutfordringer eller mangel på arbeidserfaring som gjør at de ikke kommer ut i arbeid. Vi kommer med et forslag om å ha obligatorisk språkopplæring så man sikrer det, og at man gir informasjon om barnehage og at det er trygt å sende barna sine der.

Les også: KrF vil økte kontantstøtten til 9.000 kroner

VIDEO: Se KrFs pressekonferanse før landsmøtet: