Årets jordbruksoppgjør:Bøndene krever 1,45 milliarder i jordbruksoppgjøret

STARTSKUDD: Ann Merete Furuberg ((Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) overrakte onsdag kravene i årets jordbruksoppgjør til statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet.
STARTSKUDD: Ann Merete Furuberg ((Norsk Bonde- og Småbrukarlag) og Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag) overrakte onsdag kravene i årets jordbruksoppgjør til statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det gir 31.700 kroner per årsverk. Bondeorganisasjonene prioriterer små og mellomstore gårdsbruk i fordelingen av pengene.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Små og mellomstore bruk er prioritert i årets krav til jordbruksavtale fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Kravet om 1,45 milliarder kroner gir i gjennomsnitt 31.700 kroner per årsverk i det siste jordbruksoppgjøret denne regjeringen gjennomfører.

1.150 millioner skal ifølge kravet komme fra statlige tilskudd, 150 millioner fra økte priser.

Nå grunner statens forhandlingsleder Leif Forsell på kravet, som blir gjennomgått av partene fram til klokka 12 onsdag, og vil legge fram statens tilbud 5. mai.

Stoler på Stortingets vedtak

Kravet blir preget av Stortingets sterkt forsinkede behandling av den framtidige jordbrukspolitikken, som først ble konkludert natt til onsdag.

- Vi har prioritert midlene til små og mellomstore gårdsbruk, sier Småbrukarlagets leder Ann Merete Furuberg i en kommentar.

- Stortingets inntektsmål for landbruket er å redusere inntektsgapet til andre grupper. Den jobben må starte i årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder Lars Petter Bartnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik prioriteres de små:

Fordelingen organisasjonene krever, viser for eksempel at et økologisk melkebruk med 24 kyr får 32.900 kroner i året, mens de 25 største brukene med 63 kyr, må nøye seg med 22.800 kroner dersom kravet går gjennom.

Inntektene som skal dekke ett års arbeid og avkastning på kapitalen i kornproduksjon gir et løft på 65.100 kroner til et gjennomsnittsbruk med snaue 400 dekar kornarealer, 68.600 hvis du har mindre enn som så, men 39.200 hvis bruket er på 870 dekar.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Taperne i årets oppgjør ser ut til å bli sauebøndene. Organisasjonene krever kun mellom 5700 og 9100 kroner i året for dem. Begrunnelsen er overproduksjon som nå fører til opphopning av lammekjøtt på fryselagrene. Man vil nødig stimulere til økt produksjon.

- Kraftfôr-sau bak overproduksjon

- Sauen er jo veldig viktig for Småbrukarlaget, men vi må jo forholde oss til situasjonen med overproduksjon, sier styremedlem Elin Bergerud til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er fornøyd med at man har fått til høyere tilskudd til de minste sauebrukene.

- Rogaland har i all hovedsak stått bak veksten i produksjonen av lammekjøtt, mens produksjonen går ned i de delene av landet hvor sau gjerne er eneste alternativ, sier hun og legger til:

- Veldig mye av veksten skyldes bruk av kraftfôr i stedet for å beite. Det forsvarer ikke sauens legitimitet.

Utgangspunktet er at andre grupper i samfunnet i gjennomsnitt tjener 524.500 kroner året, ligger bondeinntekten på 360.000 kroner.

Les også: Festaften for bøndene i Stortinget

Les jordbrukets krav her