Strid om genmodifisert mais i EU:GMO-mais fikk flertallet mot seg - og kan bli godkjent i EU

EUs medlemsland behandlet mandag på ny selskapet DuPont Pioneers søknad om å få godkjent sin genmodifiserte (GMO) maissort 1507, og selskapet Syngentas søknad om GMO-maisen Bt11.

Dette er sorter som som er genteknologisk programmert til å produsere et giftstoff som dreper insekter.

Men forbrukerne i de fleste landene er imot GMO-landbruk, og et stort flertall av landene, 16 mot seks og seks avholdende, stemte imot begge disse sortene. Bekymringen er stor for både helse og miljø, mens EU fagorganer har slått fast at GMO'er i landbruket kan være bra.

Appellkomiteen under EU-kommisjonen, som var organet dette var oppe i, stemte også imot å fornye godkjenningen av den eneste GMO-maisen som har vært godkjent i EU, Monsantos MON810.

Den dyrkes i Spania, men er forbudt i en rekke andre EU-land. Her var tallene 14 mot åtte, og seks avholdende.

I Norge har Miljødirektoratet gått inn for forbud mot dyrking av MON810, men tilrår bruk av den i mat og fôr.

Les: Miljødirektoratet ønsker GMO-mais velkommen

2 ganger nei gir Kommisjonen all makt

Paradoksalt nok kan flertallet mot godkjenning likevel føre til at EU-kommisjonen nå godkjenner de genmodifiserte sortene.

– Reglene for alle slike komitéavgjørelser er at det kreves kvalifisert flertall imot, for å stoppe et forslag fra EU-kommisjonen, forklarer Franziska Achterberg, direktør for matpolitikk i EU i miljøorganisasjonen Greenpeace, for ABC Nyheter.

– Når det ikke oppnås kvalifisert flertall verken for eller imot på to møter etter hverandre, står det fritt opp til Kommisjonen å beslutte, legger hun til.

EUs regler for kvalifisert flertall innebærer at minst 16 land som samlet har minst 65 prosent av EUs befolkning, står bak en avgjørelse.

I dette tilfellet har de 16 landene som var imot, «kun» 47,27 prosent av EU-befolkningen i ryggen. Tilhengerne av GMO'ene har 30,45, opplyser Greenpeace og Friends of the Earth.

– Tross muligheten land har til å unntas fra GMO-dyrking, mislyktes medlemsstatene nok en gang til å ta ansvar, skriver Kommisjonens talsmann Enrico Brivio til ABC Nyheter.

– Kommisjonen har ikke det privilegiet å avstå fra å ta stilling, og siden den er forpliktet av sine juridiske forpliktelser vedtatt av EU-parlamentet og Rådet, vil den ta opp saken igjen og avgjøre veien videre, legger han til.

Les også: GMO-giganten Monsanto herser med bønder som stritter imot

GMO-forbud i 17 EU-land

Francisca Achterberg antar at Kommisjonen vil benytte anledningen til å banke gjennom godkjenningene.

– Jeg syns ikke avstemningen medlemslandene i mellom innebærer grønt lys. Men Kommisjonen har vært veldig for å åpne Europa for GMO, sier hun.

Saken er så politisk betent at den trolig må behandles av en samlet Kommisjon.

I 2015 gikk imidlertid Kommisjonen med på å la land som ikke ønsker GMO-landbruk, nedlegge forbud mot dyrking. Det har så mange som 17 land benyttet seg av.

Nå påpeker kommisjonens talsmann Enrico Brivio overfor journalister at en godkjenning i Kommisjonen i praksis vil ha virkning kun i ni av EUs medlemsland.

Les også: EU-kommisjonen åpner for forbud mot GMO i enkeltland