Jubileum fredag 31. mars:

Dansk-norsk kolonivelde avviklet for 100 år siden

<p>HELVETE I PARADIS: St. Thomas er et yndet turistmål i dag. For 100 år siden solgte Danmark sine tre vestindiske øyer til USA.</p>
HELVETE I PARADIS: St. Thomas er et yndet turistmål i dag. For 100 år siden solgte Danmark sine tre vestindiske øyer til USA. Foto: Colourbox

31. mars for 100 år siden solgte Danmark sin karibiske koloni til USA for 100 millioner kroner. Dermed var en skamplett på dansk og norsk historie over.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette var Danmark-Norges koloni, Jomfruøyene

De amerikanske Jomfruøyene, Virgin Islands, tidligere Danske vestindiske øyer, består av øyene St. Croix, St. Thomas og St. John.

Fra 1660-tallet og fram til de ble solgt til USA i 1917, var øyene koloni for kongeriket Danmark.

Siden Norge var i union med Danmark i deler av perioden, var også nordmenn delaktige i kolonisering og slavehandelen som var knyttet til «trekanthandelen»:

Kjøp av slaver i Ghana, som så ble fraktet, til dels på norske skip, til Danske vestindiske øyer der de ble satt i arbeid på sukkerplantasjene, og så ble sukkeret sendt til Danmark-Norge. Deretter seilte skip fra Norge og Danmark til Afrika med våpen og brennevin, for så å starte neste runde.

Fredag er den danske statsminister Lars Løkke Rasmussen på St. Croix i Karibia.

Det er en av de tilsynelatende paradisiske ferieøyene i det som nå er de amerikanske Jomfruøyene.

Der kan du pussig nok finne en by ved navn Christiansted og gatenavn som Dronningensgade, Kronprinsensgade og Bjerggade.

Skjønt ikke så pussig:

For i lang tid var Jomfruøyene kongeriket Danmarks koloni, delvis mens Norge var i union med Danmark fram til 1814.

Dermed var Norge og nordmenn også med på grusomhetene.

Fredag er ikke den danske statsministeren der for å kose seg.

Han skal be om unnskyldning for umenneskeligheten de afrikanske slavene ble utsatt for, og koloniseringen av øyene.

31. mars er det nemlig gått 100 år siden danskene solgte sine Vestindiske øyer til USA.

Les også: Gave fra Karibia skal minne på dansk slavehandel

De gamle fnyser av dansk skutebesøk

– De tidligere Dansk-Vestindiske Øyer utgjør en viktig del av danmarkshistorien, og 100-årsdagen for salget av De Vestindiske Øyer til USA er en markant milepæl, sier statsminister Lars Løkke Rasmussen i en pressemelding foran sin reise til De Amerikanske Jomfruøyene.

– Jeg ser fram til å møte befolkningen og politikerne på øyene og vise vår respekt for dem og for historien, sier han.

Også det stolte, danske skoleskipet Danmark ankommer øyene som ledd i markeringen. Barna på øyene blir invitert om bord.

Men at bitterheten mot kolonimakten lever, tyder et innlegg i avisa The Virgin Islands Consortium fra noen som kaller seg «De eldre på Jomfruøyene», på.

De skriver at danskene like mye som de andre koloni- og slaverinasjonene, frarøvet de kidnappede slavene fra Afrika enhver verdighet, i jakten på store formuer til seg selv, og fnyser av seilskipet som nå anløper øyene.

– Vi må av hele vårt hjerte og ånd avvise dette symbolet på dansk og andre europeiske symboler på slaveri av våre forfedre, og det såkalte «tilbudet» til våre barn om å komme om bord i en kopi av et slaveskip på 100-årsdagen for overføringen til USA, skriver de.

Norges skitne rolle

SLITET: De svarte arbeidernes slit ble til rikdom for europeerne, også etter at slaveriet var avskaffet. Foto: Rigsarkivet
SLITET: De svarte arbeidernes slit ble til rikdom for europeerne, også etter at slaveriet var avskaffet. Foto: Rigsarkivet

Forfatter Fartein Horgar er blant dem som påpeker at også Norge hadde sine svin på skogen, ikke minst takket være våre seilskuter som fraktet slaver fra Afrika til slitet på sukkerplantasjene på de vestindiske øyene, businessen med å frakte sukker til Skandinavia og våpen og brennevin til Afrika.

CHRISTIANSTED HAVN. Foto: Rigsarkivet
CHRISTIANSTED HAVN. Foto: Rigsarkivet

«Ved forrige valg proklamerte Jens Stoltenberg at «Norge er så høyt verdsatt ute i verden fordi vi ikke har noen kolonial fortid». I årets nyttårstale sa Erna Solberg at «vi var verdens tredje største sjøfartsnasjon i seilskutetiden».», skriver Horgar i en kronikk i Stavanger Aftenblad.

Tidligere direktør ved Bergens Sjøfartsmuseum, Tore L. Nilsen, fortalte i Bergen Byarkiv i fjor ett eksempel på en norsk historie fra slavevirksomheten:

I 1753 fikk skipper Jacob Andersen Dischingthun omgjort sin dødsdom til straffarbeid på Bergenhus festning. Noen år senere fikk han tilbud om å fullføre straffen på de dansk-norske koloniøyene i Karibia.

Her bygget han seg et nytt liv og en ny karriere som slaveskipper, og senere offiser og embetsmann. I Christiansted på St. Croix ble han havnemester og fikk bolig med utsikten du kan se på bildet av havna der.

Les mer om den Vestindiske øykolonien hos det danske Rigsarkivet

Personvernpolicy