EU feirer 60 år 25. mars:

Norsk professor i opprop for å berge EU i eksistensiell krise

<p>DESTRUKTIVT: Professor John Erik Fossum ved Arena, Universitetet i Oslo, her utenfor EU-kommisjonen i Brussel, er med på et europeisk opprop for å berge EU fra et udemokratisk og destruktivt spor. 25. mars skal EU-topplederne diskutere veivalg videre.</p>
DESTRUKTIVT: Professor John Erik Fossum ved Arena, Universitetet i Oslo, her utenfor EU-kommisjonen i Brussel, er med på et europeisk opprop for å berge EU fra et udemokratisk og destruktivt spor. 25. mars skal EU-topplederne diskutere veivalg videre. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

300 skremte, europeiske intellektuelle oppfordrer ved EUs 60-årsjubileum til å gjøre unionen mer overnasjonal og demokratisk, med egen EU-regjering. Blant dem er norske John Erik Fossum.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Intellektuelle for EU

Professor John Erik Fossum ved Arena Senter for europaforskning ved universitetet i Oslo, har signert på et opprop for et nytt og sterkere EU.

Oppropet kommer foran 60-årsmarkeringen for undertegnelse av Romatraktaten som la grunnlaget for forløperen til dagens EU, Det europeiske økonomiske fellesskap EEC.

Romatraktaten så dagens lys 25. mars 1957.

EEC startet med kun seks medlemsland: Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland,

Nå har EU 28 medlemsland, som vil synke til 27 når Storbritannia etter sin Brexit-folkeavstemning melder seg ut.

Les EUs egen framstilling av historien: 60 år med felles framskritt

«Vi europeiske borgere er bekymret og skremt».

Slik innledes oppropet «En ekte europeisk union for å sikre velferd, sikkerhet og demokrati», som 300 europeiske forskere og intellektuelle har undertegnet foran feiringen av 60-årsdagen for Roma-traktaten.

Den la grunnlaget for det som i dag er et kriserammet EU, Den europeiske union. Om to uker skal Roma-traktaten feires ettertrykkelig, med folkemarsj og politikertoppmøte 25. mars - selvfølgelig i Roma.

Blant underskriverne av oppropet er professor John Erik Fossum ved Arena Senter for europaforskning, som for få år siden i sitt Recon-prosjekt konkluderte med at dagens EU er udemokratisk organisert.

– EU står i dag på vippen, med eksistensielle utfordringer. Min motivasjon for å støtte opp om oppropet, er å støtte opp om de sentrale prinsippene som EU er tuftet på. Da er det samtidig naturlig å kritisere systemet når det ikke lever opp til disse, sier professor Fossum til ABC Nyheter.

– EU må demokratiseres. Det må settes en grense for integrasjon og fri flyt, slår Fossum fast.

– På tross av at systemet har blitt mindre demokratisk og krisehåndteringen har satt EU på et destruktivt spor, har jeg ikke gitt opp troen på at dette systemet kan reformeres, sier han - men legger til at han er usikker på om at dette vil skje.

Les: Arenas Recon-prosjekt: – EU er ikke demokratisk

Eksistensiell krise for EU nå

I dagens verden kan ingen nasjon oppfylle borgernes behov. Derfor er det positivt med økt overnasjonalitet og en overnasjonal regjering, er noe av budskapet i oppropet, som slår fast at EU er i krise:

  • Den økonomiske og finanskrisen har gjort mange av oss fattige.
  • Arbeidsløsheten gjør at unge mennesker blir en tapt generasjon.
  • Ulikhetene øker og sosial samhørighet er i fare.
  • EU er omgitt av krig og ustabilitet på alle kanter.
  • I mange medlemsstater observerer vi autoritære tendenser og framveksten av nasjonalistiske og fremmedfiendtlige tendenser.

– Det blir satt spørsmål ved EU selv, konkluderer de 300.

Selv EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker ser svart på situasjonen:

«Vår europeiske union er, i det minste delvis, i eksistensiell krise.», sa han i sin «Rikets tilstand»-tale i september 2016.

Les også: – EU med demokratisk underskudd? Langt ifra!

– Ikke bra: Underlegger seg markedet

Fossum ser uheldige sider ved at utviklingen av de fire friheter - fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester, har tjent de rike mer enn folk flest. Ikke minst har avgjørelser i EU-domstolen drevet fram en uheldig utvikling.

– I et system må man ha forhold som kan balansere markedet, ikke underlegge seg markedet, sier Fossum.

– Oppropet jeg har underskrevet, er slett ikke et forsvar for status quo. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er føderalist. Men spørsmålet er hva man legger i føderalisme, sier Fossum, som for tiden arbeider med en bok om scenarier for EUs videre utvikling.

Føderalisme er et styresett der stater er underlagt en samlende stat med overordnet makt, og er et hett tema i debatten om EU bør bli mer overnasjonal på bekostning av enkeltlandenes selvstendighet.

Les også: – Bygger EU opp fred eller nyimperialisme?

Mer eller mindre EU?

Fra før har kommisjonspresident Juncker lansert fem mulige scenarier for vår nabounion, i en såkalt hvitbok om EUs framtid, som EU-toppene skal drøfte på sitt toppmøte i Roma 25. mars.

Junckers fem veivalg lyder:

  1. Fortsette som før.
  2. Redusere EUs virke tilbake til det opprinnelige - det indre marked.
  3. EU i ulike hastigheter: Fortsette som før, men la de som vil, inngå i tettere integrasjon (samordning).
  4. Blande seg inn i mindre, men bli mer effektiv på prioriterte områder.
  5. Langt mer sammen, at hele EU går sammen om stadig mer integrasjon.

Les også:

Dette mener Erna Solberg om mer overnasjonalitet i EU

Støre slo et slag for sterkere medlemsstater i EU

Ikke mer sentralisering av makt?

John Erik Fossum understreker at diskusjonen om et føderalt EU er mer komplisert enn bare å si at det blir mer overstatlig:

– Mange har altfor lett for å assosiere føderalisme med sentralisering i Europa. Tilhengerne har ofte vært for optimistiske. De snakker om full føderasjon. Det er vel og bra, men føderasjon er ikke det samme som ensidig styrking av det overnasjonale, sier han.

– Mange tror at føderasjon er en superstat. Men det er flere typer føderasjoner, også meget desentraliserte slike. En føderasjon er basert på ideen om felles styre på visse områder og selv-styrer på andre. For at dette skal fungere, må delstatene ha garantier mot overdreven sentralisering, forklarer Fossum.

– Mitt syn er at EU-systemet må reformeres og demokratiseres. Noe må tilbakeføres til statene. Det må settes en grense for integrasjonen og de fire friheter kan ikke være absolutte. Ikke alt kan være åpent. Fri flyt av kapital kan også være problematisk, slår professor Fossum fast.

– Når jeg leser oppropet får jeg ikke følelsen av det du sier nå om begrensning av overnasjonalitet?

– Nei, ikke alle nyansene kommer inn i et sånt opprop. Den debatten man har hatt i Europa, har vært for farget av at en del folk ikke har vært kritiske nok til det systemet som finnes, svarer Fossum.

Les også: – Norges befolkning er i ferd med å bli annenrangs i Europa

Den negative euroen

Fossum er også opptatt av pengeunionen EU har innført (økonomisk og monetær union, ØMU, eller EMU på engelsk) med fellesvalutaen euro for en rekke land med svært så ulik økonomi. Alle har de blitt fratatt pengepolitikken som ett politisk verktøy i verktøykassa.

– Jeg tror ikke euroen er langsiktig bærekraftig hvis man ikke gjør mer med finansiering og struktur. Uten slike reformer, er det spørsmål om hvor lenge pengeunionen faktisk vil fungere, sier Arena-professoren.

– Noe av poenget med oppropet er å sikre en eurosone som ikke har den strukturelle ulikheten som er både negativ, og undergraver EUs legitimitet.

Les også: Folkemarsj reklamerer for Ryanair til feiring av EUs 60-årsdag

Vindskjevt EU bygd på Thatcher

– For min del er oppropet først og fremst et ønske om å understreke nødvendigheten av å opprettholde de grunnleggende verdiene som EU og alle demokratier har som sine grunnleggende forutsetninger - i en verden der det finnes mange krefter som vil underminere disse, sier han og legger til:

– EU har hatt et lovregulert samarbeid som kan bidra til å styrke de svake.

– Mange har opplevd at lovene gjør det motsatte, styrke de rike, kapitalkreftene, mot arbeidstakerne, ikke minst fra EU-domstolens side?

– Dette er blitt vindskjevt, og har forsterket krisene. Det er ikke gitt at et bærekraftig, langsiktig EU kan opprettholde den graden av integrasjon vi har i dag, både fordi strukturen har innebygde svakheter, og fordi en rekke stater ønsker å redusere omfanget av integrasjonen, svarer Fossum.

– Enhetsakten fra 1986 (som la grunnlaget for det indre marked, journ. anm.) var inspirert av Thatcher. Man har satt en del prinsipper på sentralt plan som åpner for en dynamikk som statene ikke har kontroll over. Domstolene har kommet inn som en viktig støtte for næringslivet, konstaterer professor John Erik Fossum.

Les også: Nå tilbyr EU-presidentene en mer overnasjonal union

Personvernpolicy