Horne vil fjerne ekstrapoeng for menn

MOT MANNE-POENG: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) mener ekstrapoeng til menn for opptak til studier, må fjernes.
MOT MANNE-POENG: Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (Frp) mener ekstrapoeng til menn for opptak til studier, må fjernes. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Kvinner kan få kjønnspoeng for en lang rekke studier - men menn må fratas tilleggspoeng til de to eneste studiene de kan få det til, mener statsrådene Solveig Horne og Torbjørn Røe Isaksen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kvinner kan få tilleggspoeng i konkurransen om opptak til mange fag der de er underrepresentert, menn bare til to - veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen.

Men nå ser det ut til at menn skal miste retten til ekstrapoeng også til disse to fagene - i en tid det er mye snakk om at menn mer og mer blir et mindretall ved høyere studier.

Å gi menn ekstrapoeng er nemlig i strid med likestillingsforskrifter, går det fram av et svar barne- og likestillinsminister Solveig Horne (Frp) gir på skriftlig spørsmål fra stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap).

Kan bli endringer

Aasen ville vite hvorfor det ikke er mulig å gi kjønnspoeng til menn som søker psykologi, når det er mulig å gi det til menn som søker veterinærstudiet eller dyrepleierutdanningen.

Ifølge samordna opptak gis det kjønnspoeng til en rekke studier, som teknologi. og ingeniørfag, maritime fag eller landbruksstudier hvis du er kvinne. Er du mann, er det altså bare to studier du får to kjønnspoeng til.

«Jeg har vært i kontakt med kunnskapsministeren og vår felles vurdering er at praksisen med tilleggspoeng til menn ved opptak til veterinærstudiet og dyrepleierutdanningen ikke er i samsvar med forskrift om særbehandling av menn. Jeg er informert om at kunnskapsministeren vil se nærmere på dette.», skriver statsråd Horne.

Likestillingslovens §7 gir riktignok en åpning for å særbehandle ett kjønn. Men, påpeker Horne, forarbeidene til denne loven understreker at positiv forskjellsbehandling først og fremst skal komme kvinner til gode.

Det eneste unntaket som er nevnt, er at menn kan få ekstrapoeng for jobb med barn.

– Likestillingslov mot likestilling

– Dette avdekker hvordan likestillingsloven egentlig er formulert. §1 i Likestillingsloven arbeider ikke for likestilling. Det er en interessant sak mange i Norge ikke er klar over, sier Dag Furuholmen, sekretær i Mannsforum, til ABC Nyheter.

– Med dette svaret avdekker de to statsrådene noe som nærmest blir forsøkt holdt skjult. At loven skal først og fremst hjelpe kvinners stilling. Man må endre Likestillingsloven, sier Furuholmen.

– Spørsmålet om å kvotere menn til psykologi, er interessant, sier Furuholmen, som selv er spesialist i psykiatri.

– Vi fagfolk gjør ofte en vurdering av om pasienten bør snakke med en kvinne eller en mann. Men det er snart ingen menn som tar psykologi-utdannelse lenger. Kommende psykiatere kommer også til å være kvinner, sier Furuholmen.

Han oppsummerer at det er voldsom overvekt av kvinner i barnehager, skoler, familierådgivning og sosiale tjenester.

Aasen: Likestillingsloven bør endres

Furuholmen får gehør hos Arbeiderpartiet:

– Jeg er skuffet over at de går i motsatt retning av det som var intensjonen med spørsmålet og Stortingets behandling av likestillingsmeldingen i fjor vår. Det var stort flertall for kjønnspoeng på studier med stor ubalanse, sier Marianne Aasen til ABC Nyheter.

– Likestillingsloven bør endres, konkluderer hun.

– Det er et stort problem i Norge at det er mange yrker hvor det nesten ikke er menn, og hvor det nesten ikke er kvinner, sier Aasen.

Selv varslet den blåblå regjeringen i sin Likestillingsmelding i 2015 at Høyre og Frp er imot ekstrapoeng ut fra kjønn, fordi det fører til at mindre kvalifiserte søkere kommer foran i køen.

NSO: – Behov for flere menn

– Målet må jo være kjønnsbalanse i studieprogrammene og i arbeidsstokken. Det er bra for studiemiljøet, arbeidsmiljøet og behovet samfunnet har, for både menn og kvinner i ulike yrker, sier Marianne Andenæs, leder i Norsk studentorganisasjon (NSO).
Dersom kvotering av menn ikke lar seg gjøre med dagens lovverk mener hun det bør vurderes om loven skal endres.

– Vi har behov for flere menn i helse og omsorgsyrker, akkurat på samme måte som vi trenger flere kvinner innenfor enkelte realfag.
Hun mener det er institusjonene som best vet hvilke tiltak som vil føre frem til likestilling og mangfold på deres program.

– I noen tilfeller er det målrettede rekrutteringstiltak, andre ganger er det kvotering. Lovverket burde ikke hindre målrettet arbeid for bedre kjønnsbalanse, påpeker Andenæs.

Les også:

Når likestilling blir et verdenssyn

Ap-forslag om eierskap, likestilling og familieliv

Likestilling lønner seg

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus