Frihandelsavtale i Trump-æraen:
EU-parlamentet godtok onsdag frihandelsavtalen CETA

Dette er CETA-avtalen:

* Canada og EU ble i 2014, etter fem år med forhandlinger, enige om en frihandelsavtale (CETA).

* Avtalen skulle ratifiseres av EU 18. oktober og undertegnes 27. oktober, men 14. oktober sa den belgiske regionen Vallonia nei til å gi Belgias regjering fullmakt til å undertegne den.

* Motstanderne reagerer blant annet på at avtalen, i likhet med TTIP, vil gi private selskaper beskyttelse mot statlige reguleringer.

* CETA blir sett på som en generalprøve på den mer kontroversielle TTIP-avtalen mellom EU og USA som ennå ikke er ferdig forhandlet.

* CETA vil avskaffe nesten all toll mellom EU og Canada, bortsett fra på landbruksprodukter. Canadiske selskaper vil dessuten få konkurrere om offentlige kontrakter i EU-landene.

* Tilhengerne mener CETA vil øke handelen mellom EU og Canada med 20 prosent, eller 12 milliarder euro – 108 milliarder norske kroner – i året.

* Torsdag 27. oktober 2016 ble det kjent at Vallonia ikke lenger vil blokkere signeringen.

* Avtalen ble undertegnet i Brussel søndag 30. oktober. Den ble behandlet i EU-parlamentet 15. februar 2017.

(Kilde: AFP)

En bitter debatt om enda en omstridt frihandels- og standardiseringsavtale, CETA, endte onsdag i EU-parlamentets plenumsmøte i Strasbourg med et «ja».

Tallene var 408 for, 254 mot og 33 avholdende.

Etter 80 talere oppsummerte EUs handelskommissær Cecilia Malmström at handel skaper velferd og millioner av arbeidsplasser.

– Avtalen skaper globalisering med regulering, sa Malmström, som gang på gang ble avbrutt av uro i salen.

– Jeg respekterer ulike syn på CETA. Men å kalle en avtale med Canada for statskupp, er å gå for langt! Jeg håper dere stemmer for denne avtalen, sa den svenske kommissæren.

Les også: EU og Canada undertegner handelsavtale søndag

Avstemningen skjedde idet president Donald Trump har reist spørsmål ved videre globalisering og handelsavtaler.

– De som vil lytte til fakta og ikke bli «trumpet» av alternative fakta, bør lytte til alle fordelene, sa saksordføreren, latviske Artis Pabriks fra de konservative partigruppen.

– Jeg noterer at ytre høyre og ytre venstre her i salen igjen slår seg sammen om å stemme imot alt som er godt, sa Pabriks.

Også de nasjonale parlamentene må godkjenne CETA-avtalen, noe Latvia allerede neste uke vil gjøre, varsler Pabriks.

Høyresiden er for den nye, omfattende handelsavtalen med Canada, sosialdemokratene er splittet, mens venstresiden og de grønne er imot.

Ulike nasjonalistiske partigrupperinger har ulike syn.

Les også: EU med handelsavtale-ultimatum overfor Belgia