Landbruks- og matministeren med ny strategi for jordbrukspolitikken:Dale gir mer frislipp og fjerner målsetting for økologisk mat

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Landbruks- og matminister Jon Georg Dale. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen ønsker å fjerne markedsreguleringen av flere landbruksprodukter og fjerner det politiske målet om 15 prosent økologisk landbruk i sin stortingsmelding om jordbrukspolitikk.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi kunne gått lenger. Jeg har vurdert det løpende, men erkjenner at endringene må skje gradvis.

Det sa landbruks- og matminister Jon Georg Dale(Frp) da han i dag presenterte sin stortingsmelding "Endring og utvikling - En fremtidsrettet jordbruksproduksjon".

- Jeg mener vi har en balanse som sørger for å utvikle produksjonen i et tempo som gjør at bøndene blir med på utviklinga og ikke står igjen på perrongen når toget går, legger han til.

Etter skarpe reaksjoner fra både Senterpartiet og Bondelaget, advarer statsråden mot skyttergravskrig.

Mer mat, bort med økologisk mål

- Jeg frykter at det kan bli en skyttergravskrig, uten at det er grunnlag for det i meldinga, sier han.

- Vi vil øke jordbruksproduksjonen på norske ressurser. Men den enkelte bonden må avgjøre hva de vil produsere, slår Dale fast.

I meldingen går regjeringen inn for å fjerne markedsreguleringen av svinekjøtt og korn, og å redusere antall melkeregioner fra 19 til ti. Det betyr at melkekvotene friere kan selges fra en del av landet til en annen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Målet som har stått til nå om at 15 prosent av landbruksvarene og -arealene skal være økologiske, fjernes som politisk mål og overlates til markedet.

- Jeg mener landbruket må produsere det forbrukerne ønsker, og ikke hva staten mener forbrukerne bør spise, sier Dale til det.

Flytter fra gamle til unge

Regjeringen varsler fortsatt prioritering av store, effektive bruk.

Regjeringen vil "legge til rette for foretak som har muligheter til å utvikle produksjonen og reduserer kostnadene per produsert enhet."

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Min intensjon er ikke bare å hjelpe de største brukene, sier Dale imidlertid og viser til at regjeringen har utsatt det kostbare kravet om løsdrift i fjøsene.

I stortingsmeldingen går regjeringen også inn for å fjerne bønders mulighet til førtidspensjon, noe Venstre og KrF tidligere har satt foten ned for.

- Jeg mener vi må gi mulighet for folk å komme inn i næringa, framfor å belønne de som vil ut. Vi tar ikke ut pengene, men flytter dem til rekrutteringer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fredag 9. desember blir skjebnedag for Norges småbrukere

Lar byråkrater overta mer

Trass i hva Høyre og Frp tidligere har sagt, viderefører regjeringen avtalesystemet som i dag.

- Det vil gi krevende jordbruksforhandlinger også neste år.

Også inntektsmålet som sier at norske bønder skal ha en inntektsutvikling på linje med resten av befolkningen, opprettholdes..

- Vi vil øke produksjonen på norske ressurser. Men den enkelte bonden må avgjøre produksjonen, sier Dale, som også varsler større vekt på klimatiltak i kommende jordbruksoppgjør.

Jobben med å balansere tilbud og etterspørsel etter jordbruksproduktene skal til dels over fra de private, bondeeide samvirkeselskapene, til statlig byråkrati.

- Jeg foreslår min egen modell for markedsbalansering. Ulike produkter trenger ulike virkemidler. Jeg gjør grep som er ment å styrke konkurransen i næringsmiddelindustrien, sier Dale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I melkesektoren foreslår han fortsatt Tine som markedsregulator, men tar noen nye grep.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Norturas ansvar for å balansere markedet for kjøtt beholdes også, men det innføres mottaksplikt for Nortura fra andre slakterier.

Derimot vil han avvikle Norturas balansering av markedet for egg. I stedet vil han overføre det arbeidet delvis til staten, ved Landbruksdirektoratet.

Han ønsker nå å avvikle markedsreguleringen samvirkeselskapet Felleskjøpet har ståt for. Det skal fremdeles være en målpris. Igjen legger Frp-statsråden opp til at staten skal overta det som trengs av markedsregulering.

Markedsbalansering av epler og poteter skal også bort.

- Er det et paradoks for en Frp-politiker å overføre deler av reguleringsjobben fra private selskaper til statlige byråkrater?

- Regjeringsplattforma sier vi skal gjøre markedsreguleringen mer uavhengig av samvirket. Hele markedet skal ha tillit til den balanseringa som foregår. Vi viderefører deni kjøtt og melk. Der er det relativt høy tillit. For egg og korn er det andre hensyn, sier han til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Angriper landbruket fra alle kanter

Norges Bondelag reagerer sterkt på meldinga:

- Vi ser et nytt angrep på mangfoldet i norsk landbruk, og det vil måtte svekke vår måte å produsere mat på, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, i en pressemelding.

- I denne jordbruksmeldinga forsøker regjeringa å fjerne ei rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko, sier Lars Petter Bartnes.

Les også: Bygdeprofessor Almås finner opp ny landbrukspolitikk for Norge

Den overordnede politikken for landbruket har den siste perioden blitt fastsatt i Stortingsmelding nr. 19 som ble lagt fram av landbruksminister Kåre Gjønnes (KrF) i Bondevikregjeringen i desember 1999.

Deretter fulgte den rødgrønne regjeringens Stortingsmelding nr. 9 lagt fram av landbruks- og matminister Lars Peder Brekk (Sp) i desember 2011.

Les kommentar: Sylvi Listhaugs politiske mesterstykke

Artikkelen er oppdatert

Les stortingsmeldingen om jordbrukspolitikk