EØS mot norsk lov og tariffavtaler i Høyesterett:

LO: – Brudd med norsk Grunnlov hvis Høyesterett gir Holship rett

EØS til doms: Her i Høyesterett går prinsippstriden neste uke, der Holship-saken skal avklare om norske tariffer og Grunnlov eller EØS-avtalen har forrang i Norge.
EØS til doms: Her i Høyesterett går prinsippstriden neste uke, der Holship-saken skal avklare om norske tariffer og Grunnlov eller EØS-avtalen har forrang i Norge. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det vesle transportfirmaet Holship i Drammen med Bedriftsforbundet og NHO på slep, setter LOs støtte til EØS-avtalen på en alvorlig prøve i Høyesterett kommende uke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Prinsippstrid om havnearbeid:

Stridens eple i rettssaken som pågår mellom Norsk Transportarbeiderforbund og spedisjonsfirmaet Holship, dreier seg om den gjeldende tariffavtalen ved 13 havner i Norge, inkludert Drammen og Oslo, som EFTA-domstolen har slått fast er ulovlig etter EUs lovverk.

Rammeavtalen om fastlønnssystem for havnearbeidere bestemmer at losse- og lastearbeidet ved havna skal utføres av de ansatte havnearbeiderne i havna.

ILO-konvensjon nr. 137 som Norge er tilsluttet, sier at havnearbeidere skal skaffes fast arbeid så langt det er mulig. Registrerte havnearbeidere skal ha fortrinnsrett ved tildeling av havnearbeidet.

Det danskeide speditørfirmaet Holship som tidligere brukte havnearbeiderne i Drammen, begynte å bruke sine egne arbeidere fra 2013. De har Norsk Arbeidsmandsforbund tariffavtale for vaskere.

10. april 2013 krevde Norsk Transportarbeiderforbund (NTF) at Holship skulle følge rammeavtalen for havnearbeidere. Holship svarte ikke. NTF varslet boikottaksjoner og stevnet selskapet for Drammen tingrett for å avklare om boikott er lovlig.

19. mars 2014 dømte tingretten boikott av Holship som lovlig. Borgarting lagmannsrett kom til samme konklusjon 8. september 2014.

Holship anket til Høyesterett. Høyesterett ba 11. juni 2015 EFTA-domstolen om å gi sitt råd om hva som er i tråd med EUs lovverk. EFTA-domstolen er organet som avgjør hva som er i tråd med EUs regelverk for det indre marked, som Norge har påtatt seg å følge i og med EØS-avtalen.

EFTA-domstolen: Kom med sin uttalelse 19. april 2016. Den ga støtte til Holship mot bryggearbeiderne.

Hva så? Høyesterett skal nå på selvstendig grunnlag finne ut om den vil følge rådet eller ikke. Parten som taper, kan deretter anke saken til EFTAs overvåkingsorgan ESA. Føyer ikke Norge seg etter ESAs avgjørelse, kan saken ankes inn for EFTA-domstolen, og da til endelig dom.

Stortinget har vedtatt at EFTA-domstolen er overordnet norsk Høyesterett i saker som omfattes av EØS-avtalen.

Dersom Høyesterett sier seg enig med EFTA-domstolen i en betent sak om bryggesjauernes fortrinnsrett til laste- og lossearbeid ved offentlige havner i Norge, vil det bryte med norsk Grunnlov.

Dette dramatiske budskapet kommer LO med i sitt sluttinnlegg i prinsippstriden som skal gå for Høyesterett i plenum fra 8. til 11. november.

Toppen av isfjellet

Den konkrete striden dreier seg om det danske spedisjonsfirmaet Holship i Drammen, som har satt de organiserte havnearbeiderne på porten - i strid med tariffavtaler NHO så sent som 14. oktober forlenget med Norsk Transportarbeiderforbund.

«En tilsidesettelse av Rammeavtalen er et inngrep som strider mot Grunnloven §101 sammenholdt med EMK artikkel 11 og andre menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av.»

Det skriver Norsk Transportarbeiderforbunds advokater, LO-advokatene Håkon Angell og Lornts Nagelhus i skrivet til Høyesterett, som ABC Nyheter har kopi av.

Grunnlovens § 101 verner organisasjons- og demonstrasjonsretten i tråd med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

Holship-saken er bare toppen av isfjellet: Ved en rekke norske havner, inkludert i hovedstaden, har arbeidsgiversiden allerede utelukket mange av havnearbeiderne ansatt ved Losse- og lastekontorene.

Les også: Regjeringsadvokaten forsvarer havnearbeideres rett til å aksjonere

Sannhetens time for LO

Dermed setter LO selv spørsmålet om EØS-avtalen på spissen.

Følger Høyesterett EFTA-domstolens tolkning av EUs regler, skjer det motsatte av det LO-kongressen i 2013 forutsatte for støtte EØS-avtalen:

At norske tariffavtaler, lover og ILO-konvensjoner skal gå foran EØS-avtalen hvis det oppstår motstrid i norsk arbeidsliv.

I Holship-saken ba Høyesterett om råd fra EFTA-domstolen om hva som er riktig syn i saken ifølge EUs lovverk, som Norge ifølge EØS er forpliktet til å følge.

EFTA-domstolen kom fram til at den avtalefestede fortrinnsretten organiserte havnearbeidere har til å losse og laste i norske havner, er i strid med EU-retten.

EU og EØS setter fri konkurranse og etableringsrett foran bryggesjauernes fortrinnsrett.

I EØS-avtalens protokoll 35 har Norge forpliktet seg til å gjøre det motsatte av LO-vedtaket, nemlig å gi EU-lovene forrang ved konflikt.

– Saken er avgjørende for oss. Spørsmålet er om vi har rett til å bruke boikott for å få gjennomført en gjeldende tariffavtale. Arbeidsretten sa at boikott er et lovlig kampmiddel. Så har EØS-retten kommet til det motsatte, sier leder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund til ABC Nyheter foran høyesterettsbehandlingen.

NHO med dobbeltspill?

HAVNEDEMONSTRASJON: Bryggesjauere demonstrerer etter å ha blitt skviset ut fra Oslo Havn. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter
HAVNEDEMONSTRASJON: Bryggesjauere demonstrerer etter å ha blitt skviset ut fra Oslo Havn. Foto: Ola Karlsen / ABC Nyheter

Selskapet Holship er medlem av Bedriftsforbundet, som hele tiden har støttet selskapet i rettssakene som har pågått. Holship har tapt i alle instanser i Norge, men fikk altså EFTA-domstolen i Luxembourg på sin side 19. april.

Så sent som 18. oktober gikk Bedriftsforbundets store konkurrent NHO inn på Holships side med såkalt partshjelp i Høyesterett.

Det skjedde fire dager etter at NHO undertegnet Rammeavtalen for havnene og Sør- og Nord Norge-avtalen, som sikrer havnearbeidernes fortrinnsrett i nye to år.

Hvordan kan det ha seg at NHO ene dagen undertegner tariffavtaler med LO som sikrer havnearbeiderne fortrinnsrett fram til 2018, og fire dager etter kaster inn støtte for det motsatte i Holshipsaken?

Det nekter NHO å svare på.

– Nå skal Høyesterett ta stilling til denne saken. Hva utfallet blir ønsker ikke jeg å spekulere i, men vi har tiltro til at retten behandler denne saken på en juridisk korrekt måte. På det nåværende tidspunkt ønsker jeg ikke å kommentere saken ytterligere, skriver juridisk direktør Nina Melsom i NHO i en epost til ABC Nyheter.

– Det er illojalt å stille spørsmål ved om den tariffavtalen de underskrev fire dager tidligere, er lovlig etter EØS-avtalen, mener forbundsleder Lars Johnsen.

Holships advokat Nicolay Skarning er glad for den overraskende støtten fra NHO i tolvte time.

– Men det er et paradoks for oss at NHO nylig inngikk en ny tariffavtale for to år, med fortrinnsrett for Norsk Transportarbeiderforbunds medlemmer til lossing og lasting av skip. Uten en slik tariffavtale hadde saken vært løst, sier Skarning til ABC Nyheter.

– NHO gambler med EØS

Holship-saken kommer etter en annen stor batalje om EØS-avtalens påvirkning på norsk arbeidsliv: Verftssaken.

NHO gikk til sak for å få slutt på den norske allmengjøringslovens krav om at utenlandske verftsarbeidere skal ha samme rett til reise- og diettpenger som tilreisende norske kolleger.

Også her var EFTA-domstolens syn at bestemmelsene er i strid med EU-lovverket. Men i Høyesterett tapte NHO.

I 2013 sa NHO at det ikke var aktuelt å anke saken inn for organene Stortinget har satt over norsk Høyesterett, EFTAs overvåkingsorgan ESA. 14. oktober i år ble det kjent at NHO snur og likevel vil ha Brussel til å overprøve norsk rett.

– Arbeidsgiverne gambler med EØS-avtalen. De går rett i strupen på vedtaket LO har fattet som betingelse for å støtte EØS-avtalen, sier leder Lars Johnsen i Norsk Transportarbeiderforbund til ABC Nyheter.

Les også: Frp-statsråd mot NHO i verftsstriden

Personvernpolicy