Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Nav fatter rundt 4 millioner vedtak om økonomiske ytelser årlig. ABC Nyheter har bedt Nav om en oversikt over hvor mange av disse sakene som gjøres om.
I 2015 fikk forvaltningen i Nav inn omtrent 54.00 klager på vedtakene og av disse ble 42 prosent omgjort av Nav.
Det vil si at cirka 22.800 av vedtakene ble omgjort enten av instansen som behandlet saken eller av Nav sin egen klageinstans.
I tillegg mottok Trygderetten anke på vedtak i 3.896 Nav-saker i 2015. Her ble en av fire saker endret på, eller sendt tilbake for ny behandling.
– Dette er dessuten toppen av et isfjell, og de som sier noe annet jobber ikke med trygderett. Det er en arroganse og mangel på ydmykhet du skal lete lenge etter i offentlig forvaltning. Det går fort fort i svingene, og det er svært mangelfull saksbehandling, sier mangeårig erstatnings- og trygderettsadvokat Anders Rosenberg til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenRosenberg mener Nav gjemmer seg bak at de fatter fire millioner vedtak, slik at andelen klager seg lavere ut.
– Fire millioner er en bortforklaring, de aller fleste vedtakene er enkle vedtak som forlengelse av dagpenger, sykepenger, alderspensjon. Når det gjelder vedtakene som krever rettslige faktisk vurderinger er bildet noe helt annet, sier Rosenberg.
Han mener flere bør forfølge vedtakene fra Nav rettslig.
– Det er for mye fokus på å begrense tilgangen til trygdeytelser fremfor korrekt saksbehandling.
Antallet som får medhold i Trygderetten har vært stabilt de siste årene, men dagens arbeidsminister og forgjengeren i Solberg-regjeringen er ikke enig i om det er en bekymringsfull situasjon.
Tidligere arbeids- og sosialminister, Robert Eriksson, sa i 2014 til VG at andelen som vant over NAV i Trygderetten i 2013 er for høy.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– At en av fire som klager, får medhold i Trygderetten, er et høyt tall. Jeg syns ikke det er tilfredsstillende. Det tallet må ned, Eriksson (Frp).
I 2015 var tallet fortsatt det samme. Erikssons arvtaker er langt i fra like bekymret.
På vegne dagens arbeidsminister, Anikken Hauglie, omtaler statssekretær Christl Kvam (H) klagetallene som «relativt beskjedne».
– Arbeids- og velferdsetaten fatter årlig rundt fire millioner vedtak om økonomiske ytelser. Antallet vedtak som ankes til Trygderetten er i lys av dette relativt beskjedent, sier Kvam til ABC Nyheter og understreker at Navs vedtak opprettholdes i Trygderetten i tre av fire saker.
– Er dette et tilfredsstillende tall, eller bør tallet ned?
– Muligheten til å få sin sak behandlet i Trygderetten er en viktig rettssikkerhetsgaranti. Målet vårt er at NAV skal ha best mulig kvalitet i saksbehandlingen, slik at antall feil reduseres. Regjeringen er opptatt av at NAV kontinuerlig skal jobbe med å forbedre seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Men mener statsråden og statssekretæren tallet er høyt?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Under 1000 omgjøringer av et totalt antall på 4 millioner saker er ikke et oppsiktsvekkende høyt tall. Men målet er at saksbehandlingen i Nav skal bli bedre, slik at færre finner grunn til å klage på vedtak, svarer Kvam.
I det regnestykket til statssekretæren må det i tillegg med at 22.800 av totalt 54.000 som klager til NAV får vedtaket omgjort før det ender i Trygderetten.
Nav er ikke fornøyd med at 4 av 10 klager omgjøres i vedtaksinstansen, sier ytelsesdirektør Kjersti Monland til ABC Nyheter.
I en ny rapport som NAV selv bestilte, har forskere fra Sintef kartlagt årsakene til at NAV og Trygderetten omgjør vedtak om økonomiske ytelser.
– Vi ønsket en gjennomgang av årsakene til at brukere klager på Navs vedtak, og hva Nav kan gjøre for å forbedre kvaliteten i saksbehandlingen, sier Monland.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Flere velger kontantstøtte fremfor å jobbe
Siden januar 2015 til juni 2016 kartla Sintef årsakene til at vedtak om økonomiske ytelser blir påklaget og omgjort etter at brukerne har klaget på dem.
Ifølge rapporten gir Nav-ansatte ubegrunnede avslag for å pynte på statistikken.
«Å fatte avslag på mangelfullt grunnlag virker å være en etablert praksis i deler av Nav Forvaltning», heter det i rapporten.
Hovedfunnene i rapporten er:
•NAV må jobbe enda mer systematisk for å innhente all nødvendig dokumentasjon – så tidlig som mulig i forløpet.
Artikkelen fortsetter under annonsen•Gode og individuelt begrunnede vedtaksbrev er nødvendig for å forebygge klager og omgjøring
Nå sier Monland at Nav vil jobbe hardt for å forbedre arbeidet.
– Rapporten inneholder mange viktige funn, vurderinger og forslag til forbedringer som NAV både er i gang med og vil gå i gang med å forbedre. For eksempel foreslår forskerne å styrke det faglige samarbeidet mellom NAV Klageinstans og NAV Forvaltning. Dette arbeidet har allerede pågått en stund, og utvikles stadig videre. Her ser vi allerede positive resultater, sier Monland til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes saken: Nav-hastverk er lastverk
Advokat Anders Rosenberg har vært trygderettsadvokat siden 2004, og har tidligere jobbet i Trygdeetaten og Trygderetten. Han mener tallene viser at Nav bør vise større grad av ydmykhet.
– De går for langt og skyver ansvaret over på brukerne, sier Rosenberg til ABC Nyheter.
– Dette er dessuten toppen av et isfjell, og de som sier noe annet jobber ikke med trygderett. Det er en arroganse og mangel på ydmykhet du skal lete lenge etter i offentlig forvaltning. Det går fort fort i svingene, og det er svært mangelfull saksbehandling.
Rosenberg mener langt flere saker burde vært prøvd i Trygderetten og lagmannsretten.
– Så mangelfullt som systemet fungerer burde mange flere saker vært omgjort gjennom klage eller ved anke til Tryderetten. Det er klart at mange flere avgjørelser i Trygderetten kunne vært omgjort i lagmansretten, dersom omkostningrisikoen og belastning hadde vært en annen for klagerne.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Trygderetten er blitt mer en lojal statsvokter, enn den lille manns beskytter. Respekten for Trygderetten har bleknet med årene, hevder Rosenberg som selv har vunnet to tredjedeler av sakene han har ført i lagmannsretten.
Rosenberg sin beskrivelse av mangelfull saksutredning, støttes av Sintef-rapporten.
– Hvem sin posthylle saken havner i hos Trygderetten avgjør saker. Det er de strenge som har fått vind i seilene, avslutter Rosenberg.
I 2014 avslørte Aftenposten nettopp hvordan det er et enormt sprik mellom strenge og liberale dommere i Trygderetten.
Les også: Flere kan ha blitt fengslet på grunn av Nav-feil
Slik klager du på Nav-vedtak
* Når du påklager et Nav-vedtak, skal kontoret som har fattet det vurdere saken på nytt. Hvis de ikke endrer vedtaket, sendes saken videre til Nav Klageinstans.
* Om klageinstansen avslår klagen, kan saken som regel ankes inn for Trygderetten. Da skal Nav klageinstans behandle saken enda en gang, og om ikke de endrer vedtaket, sendes det til Trygderetten.
* Trygderetten er ikke en domstol, men et forvaltningsklageorgan som i hovedsak behandler klager på Navs vedtak. Dommerne som avgjør her har spesialkompetanse på lovene Nav treffer vedtak etter.
* Dersom klager ikke er fornøyd, kan avgjørelsen ankes direkte videre til lagmannsretten.
Kilder: Nav, Trygderetten
