Strid om sosial dumping i EØS før stortingsvalget:

Regjeringen lar bemanningsbyråene droppe lønn til ansatte

BEMANNINGSBYRÅER: Det summer i fremmede talemål når Oslos gater fornyes. Mye bygnings- og entreprenørarbeid utføres av bemanningsbyråer som ikke behøver å betale sine ansatte i perioder uten oppdrag.
BEMANNINGSBYRÅER: Det summer i fremmede talemål når Oslos gater fornyes. Mye bygnings- og entreprenørarbeid utføres av bemanningsbyråer som ikke behøver å betale sine ansatte i perioder uten oppdrag. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Regjeringen lar bemanningsbyråene fortsatt konkurrere med ansatte som ikke får lønn hele tiden, og betegner en vekst på 10 prosent i midlertidig ansatte på ett år som «marginal».

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ap-leder Jonas Gahr Støre annonserte 20. september at det første han vil gjøre dersom partiet kommer i regjeringsposisjon i 2017, er å fjerne den generelle adgangen til midlertidige ansettelser som den blåblå regjeringen har innført.

Dernest vil han stoppe et annet fenomen som har oppstått i Norge i kjølvannet av EØS-avtalen:

Bemanningsbyråer som konkurrerer ut tradisjonelle entreprenørfirmaer blant annet ved å ha fast ansatte som ikke har lønn når de ikke har oppdrag.

Det hopper ikke den politiske Høyre-ledelsen i Arbeids- og sosialdepartementet på, går det fram av uttalelser ABC Nyheter har fått fra statssekretær Christl Kvam (H).

Les også: Slik vil Støre forandre arbeidsmiljøloven

10 prosent økning er «marginalt»

– Har erfaringen med midlertidighet vært god, og vil Høyre og regjeringen opprettholde denne lovbestemmelsen?

– Andelen midlertidig ansatte har fra 1990-tallet falt fra om lag 10 prosent til om lag 8 prosent av alle ansatte de siste årene. Ifølge SSBs Arbeidskraftundersøkelse økte andelen marginalt, fra 8,0 til 8,8 prosent av de sysselsatte fra 2. kvartal 2015 til 2. kvartal 2016, svarer statssekretær Christl Kvam i en epost.

Hun betrakter en vekst i andelen midlertidig ansatte på 10 prosent som «marginal», og bekrefter at andelen midlertidige lå stabilt i årene før regjeringens «fleksibilisering» av arbeidsmiljøloven i 2015.

Det er likevel et langt stykke igjen til LOs skrekkvisjon om at regjeringens liberalisering av Arbeidsmiljøloven gjør at 25 prosent av oss ender som midlertidige ansatte.

Arbeids- og sosialdepartementet har igangsatt et forskningsprosjekt for å følge utviklingen i midlertidige ansettelser, innleie av arbeidskraft og andre tilknytningsformer til arbeidslivet - i første omgang for perioden 2014-2018.

– Når forskningsresultatene ligger på bordet, vil vi ta en evaluering på hva vi gjør videre, forteller statssekretær Kvam.

Les: Robert Eriksson tror ikke at 25 prosent blir midlertidige.

Høyre lar det gå, Støre vil endre

Christl Kvam varsler heller ikke noe tiltak mot ett av de største uromomentene for fagbevegelsen:

Framveksten av bemanningsbyråer med helt spesielle arbeidsavtaler.

De ansatte får ikke lønn hele tiden, bare når de blir tilkalt til å gjøre arbeid. Det har gjort det bortimot umulig å fagorganisere folk, som gjerne er utlendinger. Det gjør også at de ansatte som tar tillitsverv eller klager, risikerer å ikke få nye oppdrag. Disse selskapene tar heller ikke opp lærlinger.

– Fast ansettelse uten lønn mellom oppdragene er en effektiv måte å herske gjennom skrekk på, sa Ap-politikeren Jonas Bals 20. september til ABC Nyheter.

– Ingen tør organisere seg om de er redde for å miste oppdrag, for stillingsvernet er i praksis avskaffet, sa han, og lovet at Ap vil endre arbeidsmiljøloven slik at bemanningsbyråene blir forpliktet til å betale lønn hele tiden til sine ansatte.

Kritikere av EØS-avtalen har reist spørsmålet om dette kan være forbudt etter EUs lovverk som Norge har forpliktet seg til å følge. Men partileder Jonas Gahr støre bekrefter løftet fra Bals.

Les: Slik vil Støre forandre arbeidsmiljøloven

Regjeringen henviser til domstolen

Ønsker så dagens politiske ledelse å holde fast ved et lovverk som gjør at praksisen kan fortsette? Og er det i så fall ønskelig sett fra regjeringens side at ansatte ikke skal være garantert lønn så lenge de er ansatt?

Spørsmålet går til statssekretær Christl Kvam.

– Alle ansettelser må skje innenfor lovens rammer, enten det er faste eller midlertidige ansettelser. Det gjelder selvsagt også for bemanningsbransjen, svarer hun.

Regjeringen vil ikke ta noe initiativ til endring, men overlater til dem som er motstander av praksisen, å gå rettens vei for å sjekke om praksisen er i tråd med dagens lov.

– Ved uenighet er det domstolene som må ta stilling til om den enkelte arbeidsavtale er fast eller midlertidig i henhold til loven, skriver statssekretæren.

Les også: – Flere av håndverksfagene befinner seg i en dyp krise

– Trygt og anstendig

– Ligger det i henvisningen til rettsvesenet, at statsråden som er ansvarlig for norsk arbeidsliv ikke har noe synspunkt om det er lovlig i norsk arbeidsliv å ikke lønne sine ansatte i perioder? Og mener politisk ledelse det er gunstig at bemanningsselskaper som opererer i Norge, kan ha arbeidskontrakter som ikke garanterer lønn hele tiden en arbeidstaker er ansatt?

– Norsk arbeidsliv er som hovedregel preget av trygge og anstendige arbeidsforhold, hvor faste heltidsstillinger er hovedregelen. Det er bred enighet om at dette skal være hovedmodellen også i fremtiden, svarer Kvam.

– Samtidig er vi opptatt av, i dialog med partene, å følge med på utviklingen i bruken av ulike tilknytningsformer i arbeidslivet, inkludert bruken av ulike kontraktsformer i bemanningsbransjen, er hva statssekretær Christl Kvam har å si til det.

Les også: EU-parlamentariker: – EU-lov gir sosial dumping