Meny

Strid om sosial dumping i EØS:

– Flere av håndverksfagene befinner seg i en dyp krise

POLITISK VILJE: – EØS-avtalen forhindrer ikke politiske vedtak som stopper sosial dumping i Norge, mener Jonas Bals, som er lansert som kandidat for Ap ved stortingsvalget neste år. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jonas Bals varsler at Arbeiderpartiet vil stramme inn i bemanningsbyråenes spillerom.

Forslaget er en del av partiprogrammet for kommende stortingsperiode, som partiets landsstyre diskuterer tirsdag.

– Flere av håndverksfagene befinner seg i en dyp krise. Mitt eget fag, malerfaget, er kanskje hardest rammet av alle. Det handler om en forslumming av arbeidsmarkedet og at ungdom ikke søker seg til faget.

Det sier partileder Jonas Gahr Støres høyre hånd, den forhenværende malersvennen og fagforeningsaktivisten Jonas Bals, til ABC Nyheter.

EØS-innvandringen fra Øst- og Sentral-Europa, kombinert med EØS-avtalens spillerom for bemanningsbyråer, har gitt et arbeidsmarked i Norge fullt av tilsynelatende uhåndterlig sosial dumping, beskrevet blant annet i vår kommentar LO-Gerd fikk nye tenner i Ungarn. Den ungarske mureren må bare trekke sine.

Artikkelen utløste debatt der EØS-kritikere utfordret Bals på hans forsvar for EØS-avtalen.

– Nå er løsarbeid gjeninnført i Norge

«EØS-avtalens viktigste funksjon er å importere høyrepolitikk», skrev SV-politikeren Thor Egil Braadland i Klassekampen 14. september.

Flere LO-forbund vil forkaste hele eller arbeidslivs-delen av EØS-avtalen.

I motsetning til dem insisterer Bals overfor ABC Nyheter på at EØS-avtalen ikke er til hinder for tiltak som stanser sosial dumping i Norge, bare det er politisk vilje.

– Det sies at tallet på fagorganiserte har sunket til 20 prosent av de som jobber i bygningsbransjen i Oslo nå?

– Det er trolig riktig – og det er dramatisk, sier Jonas Bals.

Hovedårsaken mener han er at de ordinære produksjonsbedriftene har kuttet i egenbemanningen, og leid inn arbeidskraft i stedet. Bemanningsselskapene fyller ikke midlertidige oppgaver, men er blitt en måte for arbeidsgiverne å holde seg med utenlandske arbeidere på.

– Etter finanskrisen innførte disse selskapene kontrakter kalt «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag». Det er en pen måte i si løsarbeid på, sier Bals.

I 1999 var Ap med på å endre lovverket for å bane vei for slike selskaper. Frem til da var privat arbeidskraftformidling tillatt bare unntaksvis. Nå sysselsetter de langt flere i bygningsbransjen i Oslo enn de egentlige firmaene gjør.

Les også: Flere midlertidige etter endringer i arbeidsmiljøloven

Lover lovendring med Ap

– Fast ansettelse uten lønn mellom oppdragene er en effektiv måte å herske gjennom skrekk på, sier Bals om de spesielle kontraktene som nå har bredt om seg.

– Ingen tør organisere seg om de er redde for å miste oppdrag, for stillingsvernet er i praksis avskaffet. Etter at dette ble vanlig, ble det veldig mye vanskeligere å organisere folk, forteller han.

– Derfor må vi begrense adgangen til innleie fra bemanningsselskap, og endre arbeidsmiljøloven for å avskaffe muligheten til å ha fast ansatte uten lønn mellom oppdrag.

– Vil Ap programfeste å endre arbeidsmiljøloven slik at bemanningsselskapene må betale sine ansatte lønn hele tiden?

– Om vi får makt i 2017, vil vi vi sette en stopper for disse kontraktene, lover Bals.

Han er nå rådgiver for partileder Støre, som i disse dager arbeider med å utforme partiprogrammet for kommende stortingsvalg.

– Bemanningsselskapene skal ikke få ta seg til rette med ansettelser som det ellers ikke er adgang til i norsk arbeidsliv, slår Bals fast.

Les også: – LO-kongressen med viktigste politiske vedtak om EØS

Streiket da, vil ikke ha den nå

Han påpeker også at det offentlige har stort ansvar for at bemanningen i håndverks- og produksjonsbedriftene går opp, og bemanningsselskapene ned.

– Det offentlige står for 40 prosent av omsetningen i bransjen. Går det offentlige i sine kontrakter kun etter laveste pris, organiserer byggebransjen seg deretter. Da blir det en fordel å ikke ha lærlinger, og ikke betale lønn mellom oppdrag, sier Bals.

Han går inn for krav om bruk av egne ansatte og en viss andel egne lærlinger for å tvinge frem en annen organisering av bransjen.

– Det vil gjøre bygningsfag mer attraktive for ungdom, tvinge frem flere fagbrev og holde de useriøse ute, legger Bals til.

– Var det etter ditt syn riktig å oppheve forbudet mot privat arbeidsformidling i 1999?

– Da jeg selv gikk i malerlære var jeg med å streike politisk mot den lovendringen. Men det er viktig å huske at selv om den åpnet opp for utleie av arbeidskraft, så ble det ikke tillatt med innleie som fast del av bedriftens bemanning, svarer Bals.

Les også: Dette vedtok faktisk LO som betingelse for å godta EØS

Mistanke om EØS-motstanden

Bals er likevel ikke enige med dem som vil gå tilbake til loven før 1999 og forby slik bemanningsvirksomhet.

– Et generelt forbud har jeg ikke tro på. Vi kan godt ha vikarbyråer som fyller midlertidig behov. Men bemanningsbransjen har i mange tilfeller blitt større enn produksjonsbedriftene, og fyller det som er et helt ordinært behov for arbeidskraft. Det er helt uakseptabelt, og må settes en stopper for.

Det bemanningsselskapene vinner på, er å ikke holde seg med læringer, gi minstelønn for ufaglærte og ikke utbetale lønn mellom oppdrag. Tar vi bort konkurransefortrinnene deres, er mye av jobben gjort, sier Bals.

Han har en mistanke om hva som driver kritikere som ønsker den gamle vikarlovgivningen tilbake - noe Norge ikke har lov til som deltaker i EØS-avtalen.

– Å foreslå et generelt forbud mot vikarbyråer virker mer som et forslag som skal vise hva som ikke er forenlig med EØS-avtalen. Å lete etter tiltak vi ikke kan innføre, har vi ikke tid til, sier han.

Les også: Transportarbeiderforbundet ønsker å gå ut av EØS

– Selvfølgelig blir styrkeforholdet påvirket

– Er norsk arbeiderbevegelse summa summarum tjent med at EUs fire friheter er innført som grunnleggende lov også i Norge?

– Vi kan ikke la markedskreftene herje fritt. Jeg synes konkurranse både er sunt og bra så lenge den handler om produktivitet, kvalitet og faglighet, og ikke er et kappløp mot bånn. Forfaller den til det, må politikken inn og styre og legge føringer.

– Hvordan blir styrkeforholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere påvirket av at fri bevegelse av arbeidskraft, tjenester, investeringer og varer ligger som grunnlag?

– Selvfølgelig blir styrkeforholdet påvirket av fri innvandring av arbeidskraft, svarer Bals.

Men han er overbevist om at dette kan veies opp for ved politikk.

– Styrken finnes i den norske modellen. Vi kan klare å gjøre det vi må gjøre, innenfor de begrensningene som EØS-avtalen gir.

Les også: Disse dommerne kan ryste LOs syn på EØS

Hvorfor ordnet ikke Stoltenberg opp?

Jonas Bals bedyrer at et regjeringsskifte vil løse mye av problemene med sosial dumping i forbindelse med import av EØS-arbeidskraft.

– Hvorfor var tilstanden som den var i norsk arbeidsliv etter åtte år med rødgrønn regjering?

– Det kom mange tiltak. Vi som var i fagbevegelsen, fikk innfridd alt vi ba om. Jeg var selv med på kampen for å innføre solidaransvar (at hovedentreprenøren er ansvarlig for forholdene hos sin underleverandør, journ. anm.). Men det tar aldri lang tid før aktørene tilpasser seg, finner nye måter å organisere seg på. Selv så fremoverlente som vi var, må jeg nok også si at vi undervurderte styrken i de kreftene.

– Og som sagt: Vi kommer aldri til å vinne denne kampen en gang for alle. Men vi skal f… ikke tape den heller, sier Jonas Bals.

Populært