Overraskende fra krigsforbrytertribunalet i Haag:

Slobodan Milosevic langt på vei frikjent for krigsforbrytelser i Bosnia

<p>DØDE I FENGSEL: Jugoslavias, deretter Serbias president Slobodan Milosevic, her med besøk av den norske utenriksminister Bjørn Tore Godal i mars 1995, døde i fengsel i Nederland i 2006. Der satt han fem år uten noen dom.</p>
DØDE I FENGSEL: Jugoslavias, deretter Serbias president Slobodan Milosevic, her med besøk av den norske utenriksminister Bjørn Tore Godal i mars 1995, døde i fengsel i Nederland i 2006. Der satt han fem år uten noen dom. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Slobodan Milosevic var ikke medansvarlig for folkemord og etnisk rensing i krigen som fulgte oppløsningen av Jugoslavia, ifølge deler av en dom som til nå har vakt lite oppmerksomhet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krigsforbrytelsene i Bosnia-Hercegovina:

Torsdag 24. mars falt dom i saken mot de bosnisk-serbiske nasjonalistenes tidligere leder Radovan Karadžić i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag.

Karadžić var tiltalt for to tilfeller av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og andre krigsforbrytelser.

Karadžić er den mest fremtredende av krigslederne i Bosnia og eks-Jugoslavia som dømmes i Haag.

Krigen i Bosnia-Hercegovina pågikk i årene 1992 til 1995 og kostet rundt 100.000 mennesker livet. Karadžić var de bosniske serbernes president.

Karadžić ble etter mange år i skjul pågrepet i Serbias hovedstad Beograd i 2008. Han ble brakt til Haag, hvor selve rettssaken begynte i april 2010 og ble avsluttet i oktober 2014.

Det er ventet at partene vil anke kjennelse og straff, uavhengig av utfall. Dermed vil det gå ytterligere ett til to år før endelig dom foreligger.

(Kilder: DPA, NTB, journalist og forfatter Kjell Arild Nilsen)

FNs krigsforbrytertribunal for det tidligere Jugoslavia (ICTY) fastslår at Jugoslavias, senere Serbias avdøde president Slobodan Milosevic, ikke var medansvarlig for etnisk rensing i Bosnia-Hercegovina i krigen som pågikk fra 1992 til 1995.

Det framgår av lite påaktede deler av den 2590 sider lange dommen som falt mot lederen for serberne i Bosnia-Hercegovina, Radovan Karadzic, 24. mars i år.

Der ble Karadzic dømt til 40 års fengsel for folkemord av muslimer i Srebrenica.

Mange har tatt for gitt at Milosevic var del av planene om forbrytelsene mot menneskeheten som fant sted i krigen mellom serbere, muslimer og kroater da Bosnia-Hercegovina brøt seg ut av fellesskapet med Serbia.

Men krigsforbryterpanelet kommer til motsatt konklusjon:

Slobodan Milosevic deltok ikke i det felles kriminelle tiltaket («Joint Criminal Enterprise») som den dømte Karadzic og andre var skyldige i, slås det fast i Artikkel 3460 i dommen mot Karadzic.

Milosevic ble i 2001 utlevert av Serbia til krigsforbrytertribunalet i Haag, mistenkt for krigsforbrytelsene. Der satt han fengslet i fem år før han døde av hjerteslag.

To uker tidligere fikk han avslag på sin søknad om hjerteoperasjon i Russland. Før sin død hevdet han å ha blitt forgiftet, og det ble funnet rester av stoffet Rifampicin i blodet hans.

Karadzic har for øvrig anket dommen mot ham.

Milosevic: «Etnisk rensing»

I NATO-land ble Milosevic kalt «slakteren på Balkan» fordi han ble sett på som hovedansvarlig for grusomhetene som serberne i Bosnia-Hercegovina sto bak, og Serbia ble utsatt for økonomiske sanksjoner.

I dommen framgår det imidlertid at Milosevic skilte lag med den bosniske serberlederen Karadzic og andre kriminelle hauker, og etter hvert begynte å kritisere dem kraftig for deres strategi.

Det de to var enige om, var ønsket om å bevare Jugoslavia som en multietnisk stat. Da det strandet, skilte de lag. Karadzic ønsket serbisk overtakelse av Bosnia-Hercegovina og etnisk rensing av kroater og muslimer der.

Fra mars 1992 begynte Milosevic åpenlyst å kritisere bosniskserberne for forbrytelser mot menneskeheten og etnisk rensing, ifølge fotnote 11027 i dommen.

«Alle medlemmer av andre nasjoner og etnisiteter må beskyttes», og «de nasjonale interessene til serberne er ikke diskriminering.», sa Milosevic på et møte med Karadzic og andre ledere på et møte i Beograd 15. mars 1994, siteres Milosevic i artikkel 3288 i dommen.

Ifølge Artikkel 3289 var Milosevic rasende på serberne i Bosnia fordi de ikke gikk med på Vance-Owen-fredsplanen, og forbannet Karadzic.

En rekke andre sitater i dommen, der vurderingen av Slobodan Milosevics mulige deltakelse i det «felles kriminelle tiltaket» starter med Artikkel 3274, illustrerer at han ikke var medansvarlig for, tvert imot motstander av uhyrligheter begått av serbere.

Dette reagerer forfatter Kjell Arild Nilsen, som har skrevet en kritisk bok om Milosevic, sterkt på.

Les: Kjell Arild Nilsen mener Krigstribunalet er overflatisk og overraskende

Bernt Hagtvet ville lenke seg fast

I Norge kom Milosevic igjen i søkelyset da den østerrikske dramatikeren Peter Handke ble tildelt Ibsen-prisen. Det utløste raseri blant flyktninger fra Bosnia-Hercegovian i Norge, og store deler av intelligensiaen.

Handke blir sett på som en venn av Milosevic og deltok i begravelsen hans, noe som fikk professor Bernt Hagtvet til å beskylde Handke for å være medskyldig i massemord.

Hagtvet tok det for gitt at domstolen ville dømt Milosevic:

«Massakren i Sbrenica, som Milosevic ville bli dømt for i Haag, er det best dokumenterte massemord på uskyldige etter krigen, anført av Milosevic, Karadzic og Mladic. Å skrive slik romantiserende kling klang er ikke bare relativisering. Det er historiefornektelse av det mest vulgære slag.», skrev Hagtvet om Handke i Dagbladet.

Han lovet å lenke seg fast foran Nationaltheateret den dagen et stykke av Handke skulle settes opp.

Hagtvet sier på spørsmål fra ABC Nyheter at han ikke ønsker å kommentere krigsforbrytertribunalets vurderinger, som han ikke kjenner.

Les også: Handke fra pipekonsert til rungende applaus

Lite oppstuss

Krigsforbrytertribunalet har selv ikke skapt oppmerksomhet om vurderingen av Milosevic i dommen som falt mot Karadzic.

Et nettsted tilegnet Slobodan Milosevic oppdaget imidlertid saken og offentliggjorde den i juli. Det har utløst noen få artikler i utlandet. Her hjemme har bloggeren og forfatteren Pål Steigan omtalt funnet.

Personvernpolicy