UDI har brukt 765 millioner på tomme asylplasser i løpet av seks måneder

Utlendingsdirektoratet har brukt flere hundre millioner på tomme plasser. Her fra ankomstsenteret i Kirkenes.
Utlendingsdirektoratet har brukt flere hundre millioner på tomme plasser. Her fra ankomstsenteret i Kirkenes. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix

Til tross for milliontap de første seks månedene i 2016, venter Utlendingsdirektoratet (UDI) med å si opp avtaler for ordinære asylmottak. – Vi går nå inn i det som normalt er høysesong for asylsøkere, sier fungerende avdelingsdirektør i UDI, Knut Henrik Berntsen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Vi går nå inn i det som normalt er høysesong for asylsøkere, og vi velger derfor å vente med å si opp avtaler for ordinære asylmottak. Vi beholder altså en noe større overkapasitet enn vanlig. Dersom de lave ankomsttallene vedvarer, vil vi bygge ned mottakskapasiteten utover høsten, forteller Berntsen etter at ABC Nyheter har etterspurt de totale kostnadene for tomme sengeplasser etter at asylankomstene har sunket.

Fungerende avdelingsdirektør i UDI, Knut Henrik Bertnsen, sier alle akuttplassene nå er avviklet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Fungerende avdelingsdirektør i UDI, Knut Henrik Bertnsen, sier alle akuttplassene nå er avviklet. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Den fungerende avdelingsdirektøren sier prognosene for ankomster har blitt satt betydelig ned, men betegner fremtiden som fortsatt svært usikker.

Selv om de ordinære avtalene ikke sies opp inntil videre, er alle akuttplassene avviklet. På det meste var det 17.000 akuttplasser.

Les også: Betaler millioner for tomme senger i frykt for ny asylkrise

Brukt 765 millioner

Det har lenge vært kjent at Utlendingsdirektoratet (UDI) har betalt millionbeløp for tomme senger. Nå har direktoratet regnet på den totale kostnaden.

Sett opp mot en utnyttelsesgrad på 100 prosent, antas utgiftene for ubrukt kapasitet i akuttinnkvarteringene å være om lag 258 millioner kroner i 2015 og om lag 374 millioner de første seks månedene i 2016, opplyser UDI til ABC Nyheter. Da er ankomstsentrene ikke med i disse tallene.

For de ordinære mottaksplassene, inkludert transittplasser, som er ventemottakene asylsøkerne bor på før de får plass i ordinære mottak, og plasser for enslige mindreårige asylsøkere, samt de fire store mottaksløsningene som ble opprettet i fjor høst, kan det antas at utgiftene til ubrukt kapasitet er om lag 122 millioner kroner i 2015 og om lag 391 millioner kroner i de seks første månedene i 2016.

– Nødvendig med overkapasitet

Tallene er basert på en 100 prosent kapasitetutnyttelse, vanligvis er det i en normal flyktningsituasjon forventet at kapasitetutnyttelsen ligger på 85 prosent.

– Vi vil aldri ha 100 prosent utnyttelse av kapasiteten i mottakssystemet. Logistikken rundt innkvarteringen og svingningene i asylankomstene gjør det nødvendig å ha en overkapasitet. I budsjettene har det over tid blitt lagt til grunn at det i en normalsituasjon er realistisk at vi gjennomsnittlig i løpet av året utnytter 85 prosent av plassene i ordinære mottak og mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år, sier den fungerende avdelingsdirektøren.

Mai: Ikke kontroll

Virksomhetsrapporten til UDI for de fire første månedene i 2016, en rapport ABC Nyheter har fått innsyn i, viser at det per 30. april var en total kapasitetutnyttelse på 74,5 prosent i norske asylmottak.

Et av rapporteringskravene og målene til UDI er ifølge rapporten at den gjennomsnittlige utgiften per beboer i mottak skal reduseres i løpet av 2016.

Etter de fire første månedene skriver UDI i egen virksomhetsrapport at de ikke har tilstrekkelig kontroll med helhetene i kostnadene per bebeboer.

Les saken: UDI i dilemma

Les også: Sanner ville opprette nye asylmottak i ekspressfart

Personvernpolicy