Verden

Polen og Baltikum vil trekke seg fra landminekonvensjonen: – Viktig med fleksibilitet

Polen, Litauen, Estland og Latvia ønsker å trekke seg fra den internasjonale landminekonvensjonen som forbyr bruk av antipersonellminer.

Ukrainske soldater legger ut landminer mot stridsvogner i Donetsk i Ukraina i oktober i fjor. Polen og de baltiske landene ønsker å trekke seg fra det internasjonal forbudet mot antipersonellminer. Arkivfoto: Det ukrainske militæret via AP / NTB
Publisert Sist oppdatert

– Militære trusler mot Natos medlemsland som grenser til Russland og Belarus, har økt betydelig, heter det i en uttalelse.

– I den nåværende sikkerhetssituasjonen er det viktig å gi våre forsvarsstyrker fleksibilitet og valgfrihet til å potensielt bruke nye våpensystemer og løsninger for å styrke forsvaret av Natos sårbare østflanke, heter det videre.

Mer enn 160 land og territorier har sluttet seg til Den internasjonale minekonvensjonen , som forbyr all produksjon, lagring, salg og bruk av antipersonellminer. Blant dem er Ukraina, som ratifiserte den i 2005, men ikke Russland og USA.

Skader mennesker

Minene blir utplassert for å skade mennesker, til forskjell fra miner som er laget for å skade stridsvogner eller andre kjøretøyer.

Både Russland og Ukraina har tatt i bruk landminer for å hindre motstanderens framrykking i krigen. Ukraina har anklaget Russland for «folkemordhandlinger» for bruken av antipersonellminer.

Estlands forsvarsminister Hanno Pevkur sier i uttalelsen at verken Baltikum eller Polen har planer om å produsere, lagre eller bruke antipersonellminer.

– Estland og våre regionale partnere er fortsatt forpliktet til å overholde folkeretten og beskytte sivile, selv etter en uttrekking fra Ottawa-konvensjonen, sier Pevkur.

Navnet viser til at konvensjonen ble signert i Canadas hovedstad i desember i 1997.

Bekymret for sikkerheten

Polens statsminister Donald Tusk sa til landets nasjonalforsamling i forrige uke at han kom til å anbefale at Polen trekker seg fra traktaten, noe som høstet kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.

Det var på forhånd ventet at Finland kom til å innta den samme holdingen, men de var ikke med på tirsdagens uttalelse.

Alle de fem landene har vært bekymret for sikkerheten etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Røde Kors advarer

Røde Kors har på sin side advart mot den tilsynelatende økende aksepten i Europa for å gå tilbake til å bruke våpen som lenge har vært forbudt.

Organisasjonen reagerer også tirsdag mot veien Polen og Baltikum velger å gå.

– Forbudet mot antipersonellminer er ikke skapt for fraværet av krig og konflikt, men nettopp for situasjoner som nå, for å begrense risiko og lidelser for mennesker når krig truer, sier seniorrådgiver Nina Pedersen i Røde Kors.

– Antipersonellminer er et grusomt våpen, som skader, dreper og lemlester sivile i alle konflikter de har blitt brukt. Det at krigen kommer nærmere, endrer ikke de grusomme langtidseffektene av bruk.

– Dersom landene tar i bruk disse våpnene, vil det få store konsekvenser for sivile, i mange tiår fremover, advarer Pedersen.