Pliktkommisjonens forslag til ny fiskeripolitikk:
Lover fiskeribråk på Stortinget

Striden om sjømatindustrien og kystsamfunn i nord

• Regjeringen presenterte 13. november 2015 sjømatindustrimeldingen med flere tiltak som skal bedre konkurransekraften og verdiskapningen i fiskeindustrien.
• Regjeringen foreslo å regionalisere tilbudsplikten (at fisken ikke lenger må landes på bestemte steder, men innen en region), og fjerne bearbeidingsplikt og aktivitetsplikten.
• Stortinget ba 5. april 2016 om at pliktene først utredes av en kommisjon. Den la fram sin utredning 12. oktober 2016.
  
• Leveringsplikten ble innført som en ordning for å sikre råstofftilgang til fiskeindustrien. For at fiskekvoter skulle gis til industrieide trålere, ble de pålagt å levere til visse anlegg på land.
• I 2003 ble leveringsplikten omgjort til en tilbudsplikt til spesifikke anlegg eller geografiske områder.
• Regjeringen foreslår at tilbudsplikten skal gjelde fylker. Tilbudsplikten som trålere har til Båtsfjord vil da være oppfylt hvis fangsten tilbys fiskeindustri i Finnmark.
• Regjeringen vil også fjerne forbudet mot å produsere fisk ombord på trålere som ikke har leveringsplikt.
• De vil også liberalisere fiskesalgslagenes enerett til å fastsette minstepris.
• Paragraf 2 i Havressursloven sier at fiskeressursene eies av det norske folk i fellesskap, noe mange mener er i ferd med å bli overført til store børsnoterte konsern nå.
  

Følg Stortingets behandling av sjømatindustrimeldingen

– Jeg er veldig overrasket. De oppfyller ikke mandatet som de fikk fra Stortinget.

Det sier Arbeiderpartiets fiskeripolitiske talskvinne Ingrid Heggø til ABC Nyheter.

Hun reagerer sterkt på forslaget fiskeriminister Per Sandberg (Frp) onsdag fikk fra den regjeringsoppnevnte Pliktkommisjonen.

Hun får følge av SVs Torgeir Knag Fylkesnes, som raser mot at trålerrederiene får kjøpe seg fri fra sine forpliktelser overfor kystsamfunnene for bare 10 prosent av verdien av fiskekvotene.

Ekspertutvalget ble oppnevnt fordi Stortinget ønsket å få utredet hvordan trålerredernes og fiskeindustriens leveranseplikt, aktivitetsplikt og bearbeidingsplikt virker, og om de bør endres eller fjernes.

Bak disse begrepene ligger ønsket om å la kystsamfunn i Nord-Norge få verdiskaping fra trålerkvoter som tilhører fellesskapet, men er overlatt til store, børsnoterte selskaper. (se faktaboks).

Les: – Fjern trålernes plikter, men ta noe av kvotene deres

Vil stoppe det i Stortinget

– Nå har de kommet med et forslag uten at industrien på land vil tjene på det. De vurderer ikke de juridiske betingelsene for å få unntak fra lovens krav om at bare aktive fiskere kan få kvoter, sier Heggø.

Hun kritiserer også at utvalget heller ikke har vurdert nasjonalitetskravet som ligger i Deltakerloven for fiskeriene.

– Dette forslaget gir ikke ro langs kysten, det kan jeg love deg. Det vil ikke få flertall i Stortinget, sier Ingrid Heggø.

Les bakgrunn: Per Sandberg får råd om trålerbaronenes forpliktelser i nord

Inndratte kvoter går til næringsfond

Utvalget anbefaler å inndra 15-25 prosent av Havfisks kvoter. Dette utgjør 1,5-2,5 prosent av samlet norsk kvote, tilsvarende 6000-10.000 tonn torsk i 2016.

– Disse kvotene auksjoneres ut til foredlingsindustrien. De avtaler med fiskere når fisken skal være levert, gjerne på høsten til tider der industrien nå ikke har nok tilgang til råstoff, forklarte utvalgsleder Lars Mathiesen da han overleverte utredningen.

Så får fiskere disse ekstra kvotene hvis de leverer når industrien vil ha fisken.

– Dette blir industrifremmende. Det blir bedre lønnsomhet på land fordi det blir mer jevn aktivitet, sier Mathiesen og understreker at inntektene fra auksjonene skal komme lokalsamfunnene i Nord-Norge til gode.

– Et næringsfond skal opprettes, finansiert av inntektene fra auksjonen. Det skal komme kystbefolkningen i Nord-Norge til gode. Hvorfor bare 15-20 prosent? Fordi pliktene er uthulet fra før, forklarer han.

SV: – Lar rederne tjene på uthuling

Den «rabatten» trålerkonsernene får, reagerer SVs Torgeir Knag Fylkesnes på.

– Vi i Stortinget var enstemmig opptatt av at utredningen skulle finne ut hvordan man skulle ta vare på intensjonen med pliktene, sier Fylkesnes til ABC Nyheter, og fortsetter:

– Men det har ikke Pliktkommisjonen gjort. Alt skulle komme samfunnet til gode. Dette har blitt uthulet ved at pliktene er blitt svekket over tid. Nå sitter samfunnet igjen med ekstremt lite. Rederne slipper ekstremt billig fordi ordningene har blitt så uthult over lang tid.

Han anslår at kystsamfunnet sitter igjen med 10 prosent av verdiene av kvotene de i sin tid ga fra seg mot å få fangstene landet hos seg, rederne med 90 prosent.

– Flertallet på Stortinget ønsket å gå tilbake til de opprinnelige intensjonene. Utvalget lar dem tjene på uthulinga, framholder han.

Kommisjonen som er satt ned for å vurdere tilbud-, aktivitet- og bearbeidingsplikten for trålerne har nå levert sitt forslag.

Senterpartiets næringspolitiske talsmann karakteriserer forslaget fra Pliktkommisjonen som «svært radikalt».

– Likevel er det vanskelig å se tydelig hva følgene er for fiskerinæringen og ikke minst for bosettingen i fiskerisamfunnene, kommenterer han overfor ABC Nyheter.

Senterpartiet mener den varslede høringen blir svært viktig.

– Det er Stortinget, ikke kommisjonen eller fiskeriministeren, som skal avgjøre denne saken. Senterpartiet spør seg om trålerne kommer for godt ut av dette og om det er lokalsamfunnene som må betale prisen, skriver Pollestad i en epost.

Frp positiv

Oskar Grimstad (Frp) fikk et mer positivt førsteinntrykk av rapporten, som heller ikke han hadde lest.

– Det viktige er at en enstemmig kommisjon har kommet med et forslag som kvantifiserer i kroner og øre og i volum det som ligger i pliktene, og er til tap for både fiskeindustrien og flåten. Den skisserer en kompensasjon til lokalsamfunnene som gir mulighet til industri og lokalsamfunn, sier Grimstad til ABC Nyheter.

– SV og Ap mener Pliktkommisjonen ikke oppfyller mandatet fra Stortinget. Er du enig i det?

– Jeg syns de er konstruktive. Hvis vi skulle ta hele kvota fra trålerne, måtte vi kompensert de økonomiske rettighetene Havfisk har i dag. Det vil koste samfunnet store summer og vil ikke løse problemer, sier Grimstad.