Plan for gruvedrift på Fensfeltet skal være klar senest i 2028

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) skisserte onsdag veien fram til gruvedrift kan starte på det fem kvadratkilometer store feltet i Nome i Telemark. Det ligger minst 15 millioner tonn sjeldne jordarter under bakken, ifølge anslag.

Myrseth legger an til en prosess med «raskest mulig framdrift». Ambisjonen er å ha en plan klar senest i 2028, kanskje allerede innen utgangen av 2027.

Norge sitter på Europas største kjente forekomst av sjeldne jordarter. Disse brukes i alt fra mobiltelefoner og batterier til forsvarsindustrien.

Feltet anses også som særlig viktig ettersom Kina i dag er så dominerende i handel med sjeldne mineraler.

Forslaget skal sendes på høring så tidlig som mulig neste år, ifølge næringsministeren.

– Ambisiøs tidslinje

Prosessen det legges opp til, må sies å være uvanlig rask. Myrseth mener likevel det er realistisk å gjennomføre grundige miljø- og konsekvensutredninger på under to år.

– Vi skal gjøre det raskt og korrekt. Det mener vi er mulig, selv om det er en ambisiøs tidslinje. Vi begynner ikke fra bunn, for eksempel har Nome kommune allerede gjennomført flere utredninger som den statlige planprosessen kan bygge videre på, sier hun til NTB.

I april i år ble det klart at staten tar over planansvaret fra Nome kommune. Nå starter det konkrete arbeidet, fulgte Myrseth opp på pressekonferansen. Departementet skal ansette en prosjektleder for planarbeidet.

Dermed går man i gang med å se på:

* Hvor det skal utvinnes.

* Hvilke rammer det er for utvinning og behandling av mineraler.

* Hvor prosessanlegg skal ligge.

* Hvor gruveavfall skal lagres.

* Hvordan veier og annen infrastruktur skal legges.

* Hvordan gruveområder blir under bakken.

Felles plan

Det er allerede bestemt at Fensfeltet underlegges områderegulering, en slags stor arealplan som bestemmer hvordan et større geografisk område skal brukes, utformes og avgrenses. I stedet for at hver enkelt aktør eller grunneier kan detaljregulere sin bit, ser områderegulering på hele området under ett.

På Fensfeltet er det flere grunneiere å forholde seg til, samt gruveselskapet Rare Earths Norway som har utviklingsrettigheter. Ved å bruke områderegulering, slipper staten stykkvise planer, men kan i stedet fremme en felles ramme for hvor anlegg og deponi og annet skal plasseres.

Litt forenklet er det Næringsdepartementet som fremmer forslag til plan, mens Kommunal- og distriktsdepartementet skal fatte vedtaket.

Ettersom planen er statlig, kan hverken Nome kommune, Telemark fylke eller andre etater fremme formelle innsigelser. Vedtaket vil være endelig og kan ikke påklages.

– Lover å lytte

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) lover at planprosessen skal sikre god kvalitet og medvirkning.

– Planarbeidet skal ivareta viktige miljøhensyn, distriktshensyn, lokalsamfunnet, sikkerhet og beredskap, sier han.

Det gruveselskapene har lagt opp til, er at utvinning skal foregå under bakken siden selve forekomsten ligger under boliger og gårdsbruk. Massene for utvinningen skal transporteres til et industriområde gjennom en underjordisk tunnel. I tilknytning til industriområdet der bearbeiding av mineralene skal foregå, vil det også bli etablert deponi.

Fensfeltet kan bli viktig for det grønne skiftet og for europeisk forsyning av strategisk viktige mineraler. Men gruvedrift møter utfordringer knyttet til både global konkurranse og miljøkonsekvenser. Myrseth forsikrer at lokale stemmer skal høres.

– Det vil være viktig for meg å involvere alle tett i prosessen. Det gjelder kommunen, grunneiere, lokalsamfunnet, organisasjoner og selskapene. De skal oppleve lokalt at de har en regjering som lytter og involverer dem aktivt, sier hun.

I tillegg til planene for gruvedrift, holder regjeringen på med å vurdere om det skal opprettes et statlig mineralselskap eller fond. Dette er et separat spor fra utvinningsplanene, påpeker Myrseth.

– Vi jobber med å følge opp Stortingets anmodning, men det er for tidlig å si hva svaret på dette spørsmålet blir, sier hun.