Pengene renner inn på partienes kontoer: – Kan forsterke ulikheter

Det går mot ny rekord i valgkampbidrag.

Ved utgangen av mai hadde de politiske partiene rapportert inn over 51,5 millioner kroner i mottatte bidrag på nasjonalt nivå fra eksterne givere.

Det viser en gjennomgang ABC Nyheter har gjort.

Legger en til de 29 millioner kronene LO har vedtatt å gi i valgkampstøtte til Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Rødt, men som ikke er rapportert inn til nettstedet Partifinansiering ennå, er totalen 80,5 millioner kroner.

Det er over dobbelt så mye som på samme tid i 2021.

Da det gjenstod omtrent 100 dager til stortingsvalget for fire år siden, hadde partiene mottatt under 40 millioner kroner fra eksterne givere. Tallet inkluderer LOs valgkampbidrag, som ble rapportert inn tidligere da enn det som er tilfellet i år.

– Pengegaver gir jo en fordel når partiene skal markere seg i valgkampen, selv om hovedtyngden av partienes inntekter fremdeles kommer som offentlig støtte, sier statsviter og forsker Jo Saglie til ABC Nyheter.

Se video: Rotevatns taktikk går i dass

Tre partier skiller seg ut

Saglie er forsker ved Institutt for samfunnsforskning, og forteller at de politiske partiene i Norge finansieres på tre forskjellige måter – gjennom offentlig støtte, egen forretningsvirksomhet og bidrag fra privatpersoner, foretak og organisasjoner. Offentlig støtte utgjør den største andelen.

– Noe av hensikten med den offentlige støtten, i tillegg til å finansiere demokratisk virksomhet, er at partiene ikke skal være så avhengige av gaver, og at også partier som ikke har sterke økonomiske interesser i ryggen skal kunne drive sitt arbeid, og drive valgkamp, sier Saglie.

I et valgår må partiene rapportere inn bidrag over 10.000 kroner helt frem til fredag før valget. Det må skje senest fire uker etter at de mottok bidraget.

Dermed er det fortsatt noen uker igjen hvor bidrag mottatt i mai ennå kan rapporteres inn. Forskjellen mellom 2025 og 2021 kan være enda større.

Det er de tre partiene som for tiden er størst på meningsmålingene som også har fått mest penger i gave fra eksterne givere hittil i valgåret.

Pengetoppen ser slik ut:

Arbeiderpartiet: 30,7 millioner kroner (inkludert vedtatt støtte fra LO).

Fremskrittspartiet: 13,2 millioner kroner.

Høyre: 11,9 millioner kroner.

– Langt igjen til amerikanske tilstander

Statistisk sentralbyrå begynte å føre statistikk over alle valgkampbidrag i 2013. Siden har det blitt satt ny rekord ved stortingsvalgene i 2017 og 2021.

For fire år siden endte den totale summen på nesten 95 millioner kroner, da inkludert alle som betaler partiskatt til sitt parti.

Statsviter Saglie påpeker at det fortsatt er langt igjen til amerikanske tilstander, hvor såkalte Political Action Committees (PACs) kan bruke flere hundre millioner kroner på valgkampbidrag til partier og enkeltkandidater.

Penger kommer godt med i valgkampen, men er ikke alt, minner han om.

– Partiene trenger fortsatt også ikke-betalt oppmerksomhet i mediene, ved å få pressedekning, bli invitert til TV-debatter og så videre, påpeker Saglie.

Han merker seg særlig én ting ved ABC Nyheters gjennomgang.

– Tallene viser likevel at de største partiene, som fra før av får mest medieoppmerksomhet, også får mest penger. Dermed kan pengegavene sies å forsterke ulikheter mellom store og små partier, sier statsviteren.