Peker på skatteregler: Forventer nytt konkursras i 2026

Denne artikkelen ble først publisert av Finansavisen.no

2026 blir et nytt blytungt år for eiendomsbransjen. Mens konkursnivået i næringslivet samlet forventes å være stabilt, skiller eiendomsbransjen seg ut med en anslått økning på hele 19,0 prosent, ifølge Dun & Bradstreet. 

Endrede skatteregler får skylden for konkursraset i en bransje som historisk har vært preget av stabilitet.

Nyhetsquiz 2025

2025

Det ble registrert 915 konkurser i fjerde kvartal 2025, mot 1.187 i samme kvartal året før. Det er en reduksjon i konkurser på 23,0 prosent. Nedgangen er særlig tydelig innen detaljhandel, bygg og anlegg samt industri.

Samlet for hele året er konkurstallene ned 9,0 prosent, og nivået er nå lavere enn gjennomsnittet for de tre siste årene.

– Norsk næringsliv står generelt sett støtt. Mange virksomheter tjener ikke nødvendigvis godt, men er stabile nok til å unngå konkurs. Samtidig ser vi at flere av de mest sårbare aktørene allerede ble luket ut i årene etter pandemien, sier, administrerende direktør Kari Mette Almskog i Dun & Bradstreet Norge.

Forventer et stabilt 2026

Aggregert konkursrisiko de neste tolv månedene anslås til 1,37 prosent, marginalt ned fra prognosen på 1,38 prosent i forrige tolvmånedersperiode.

De fleste bransjer ventes å holde seg relativt stabile. Eiendomsbransjen skiller seg imidlertid ut, med en forventet økning i antall konkurser på 19 prosent det kommende året.

Økt formuesskatt på sekundærbolig får skylden

Eiendom har historisk vært en stabil bransje med få konkurser. I 2026 forventes det at 606 foretak innen eiendom vil gå konkurs. Almskog peker på endrede skatteregler som en viktig forklaring på at eiendom nå topper konkursstatistikken.

– Før 2023 ble sekundærboliger og utleieeiendom verdsatt til om lag 90–95 prosent av beregnet markedsverdi i formuesskatten. Fra og med inntektsåret 2023 ble verdsettingsrabatten fjernet, og eiendommene verdsettes nå til 100 prosent av markedsverdi. Dette har gitt et høyere skattegrunnlag og økt formuesskatt for eierne, noe som har ført til at flere har valgt å selge sekundærboliger, sier Almskog.

Almskog har fulgt bransjen tett i mange år og mener utviklingen vi nå ser, er unik.

– Vi har fulgt konkurstall og prognoser i eiendomsbransjen over lang tid og har ikke tidligere sett et tilsvarende nivå. Den drastiske økningen kom parallelt med endringer i rammebetingelsene, sier hun.

Tiltaket var ment å senke terskelen for å komme inn i boligmarkedet, men har i praksis hatt motsatt effekt.

– Resultatet er færre nybygg og en enda vanskeligere vei inn i markedet, sier Almskog.