Pasientombudet mener de faktiske ventetidene i helsevesenet ikke kommer fram

Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om det de kaller ekte ventetid i helsevesenet. Helseministeren sier at det jobbes med nye indikatorer.

Det er mange som må vente svært lenge på helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, ifølge Pasient- og brukerombudet.
Publisert

Spesialisthelsetjenesten må besvare eller vurdere henvisninger innen ti virkedager. Pasient- og brukerombudet etterlyser større åpenhet om ventetiden på å faktisk få behandling.

En pasient som får vite at vedkommende trenger hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan bli innkalt til en vurderingssamtale. Etter samtalen kan sykehuset registrere at fristen for helsehjelp er holdt – lenge før behandlingen kommer i gang, ifølge nasjonal talsperson i Pasient- og brukerombudet, Jannicke Bruvik.

Venter måneder og år på helsehjelp

– Det betyr ikke at pasienten får den helsehjelpen som faktisk trengs for å bli bedre. Vi er i kontakt med mange som venter både måneder og år på helsehjelp, uten at sykehusene registrerer fristbrudd. Da kan det se ut som om ventetiden er kortere enn den egentlig er, uten at pasientens situasjon faktisk blir løst, sier hun.

Regjeringen har flere ganger framhevet at ventetidene er på vei ned. I en kommentar til NTB sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) at Folkehelseinstituttets tall viser at ventetidene for påbegynt helsehjelp har gått markant ned det siste året.

Men han er enig i at for mange pasienter fremdeles venter for lenge, blant annet på operasjon. Han sier at ventetidene også her skal ned.

– Derfor jobber vi nå med nye og mer treffsikre indikatorer og et helt nytt mål som skal gjelde for hele pasientforløpet. Dette vil vi lansere før sommeren, og la meg være helt klar: tiden pasienter venter på operasjon, skal markant ned. Det er et løfte.

17.500 henvendelser i 2025

Helseministeren understreker også at måten ventetidene måles på, er etter tilsvarende indikatorer som under den borgerlige regjeringen. Disse forteller ganske mye, men ikke hele bildet, mener han.

– Når vi setter nye mål, er det viktig at vi gjør en grundig jobb med indikatorene, slik at vi er sikre på at vi måler det som betyr noe i hverdagen: at pasientene faktisk får rask tilgang til relevante utredninger og behandlinger når de trenger det, sier han.

Pasient- og brukerombudet la torsdag fram sin årsmelding for 2025. Den viser at de fikk 17.500 henvendelser i fjor, omtrent på nivå som tidligere år. Lange ventetider og manglende informasjon om valgmuligheter går igjen som årsaker til at folk tar kontakt.

– Tallene som brukes av de som styrer tjenesten, må også vise tiden du venter på å få behandling. Ikke bare første gang du har kontakt med sykehuset etter å ha blitt vurdert til å ha behov for hjelp, sier Bruvik.

Mange på venteliste

11.000 pasienter sto på en intern venteliste etter den første samtalen og før behandlingsstart i starten av februar, skrev Bergens Tidende tidligere.

Ifølge listen har over 2000 ventet i over ett år, og fire av ti pasienter har ventet lenger enn fristen kirurgen har satt, skriver avisen.

Den gjennomsnittlige ventetiden er 239 dager, men noen pasienter har ventet på operasjon i flere år.

– Vi vet at vi har et problem med etterslep, og vi vil gjøre noe med det, sier viseadministrerende direktør Clara Gjesdal i Helse Bergen.