Partileder-intervjuet:
Olaug Bollestad: – Klart det har vært annerledes

I dagene frem mot kommunevalget 11. september publiserer ABC Nyheter intervjuer med lederne av stortingspartiene.

• Les også: Guri Melby (V) om årets største politiske tabbe: – Skikkelig, skikkelig dumt

• Les også: Marie Sneve Martinussen (Rødt) om den nye rollen: – Ikke tiden for å hvile
  
  

– Det som virkelig engasjerer meg er at alle skal få den hjelpen de trenger når de trenger det. Det gjelder både sosialt og helsemessig. Vi er alle like den dagen vi trenger hjelp, uansett hvor ved bordet du sitter.

Det svarer leder av Kristelig Folkepart (KrF) Olaug Bollestad da ABC Nyheter spør henne om hva hennes personlige hjertesak er. I sommer behøvde både Bollestad og hennes nærmeste hjelp.

Det var i starten av juli at Bollestad og ektemannen Jan Frode stoppet på en bensinstasjon ved Lillesand. De to var på vei til sommerstevner på Justøy og Hedemarktoppen. Turen skulle ende et helt annet sted.

Under stoppet ble Bollestads ektemann rammet av hjerneblødning. Som utdannet intensivsykepleier skjønte hun hva som skjedde og ringte 113. I senere tid har Bollestad forklart at folk sto og filmet og tok bilder mens dramaet utspilte seg ute i regnet utenfor bensinstasjonen. Ambulanse var raskt på plass og fraktet ektemannen til Sørlandet sykehus.

Bollestad visste ikke hvordan det skulle gå med Jan Frode.

– Jeg satt der på sykehuset og var usikker på alle svar. Da var jeg liten, redd og lei meg.

Her kan du lese mer om kommunevalget 2023!

– Ikke et «one man show»

To uker senere besvimte Bollestad i dusjen daget etter at Jan Frode kom hjem fra sykehuset. Kroppen sa stopp og partilederen ble sykemeldt frem til starten av august. Sommerens hendelser har satt preg på KrF-lederen og partiets oppkjøring til kommunestyre- og fylkestingsvalget som finner sted 11. september.

– Klart det har vært annerledes. Jeg har måttet prioritere det som er viktigst for meg, som er Jan Frode og flokken, sier Bollestad til ABC Nyheter.

Det hele førte til endringer i en del planer. Under sykmeldingen tok partiets nestledere Dag Inge Ulstein og Ida Lindtveit Røse over roret på KrF-skuta.

– Det var fint for meg som var på sidelinjen at jeg har to fantastiske nestledere som stilte opp. Vi har talenter i det ganske land som tok dette på strak arm, og da kjenner jo jeg at vi har klart å bygge et lag som gjør at også den som er lagleder kan ta seg en pause. Det er ikke et «one man show», det er et lag, sier Bollestad.

– Hva er den viktigste saken for KrF i valgkampen, om du må velge én?

– Det må være en bedre familieøkonomi og fleksibilitet for familiene. Ingen unger er like, og ingen familier er like. Det er viktigst for oss.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Tillitsbrudd og avganger

Samtidig som Bollestad satte av tid til familien og seg selv var det liv å røre i det politiske Norge i sommer. Overfor ABC Nyheter peker hun ut det hun mener samlet sett er den største politiske tabben i 2023.

– Det har vært en interessant sommer, sier hun og peker på habilitet- og tillitsbrudd og avganger av statsråder.

I juni innrømmet kunnskapsminister og Arbeiderparti-nestleder Tonje Brenna å ha brutt regjeringens habilitetsregler. Bare dager senere trakk partifelle Anette Trettebergstuen seg som kultur- og likestillingsminister etter at hun innrømmet to dager før å ha brutt habilitetsreglene ved å utnevne venner til viktige verv.

I juli innrømmet Senterpartiets Ola Borten Moe å ha brutt regjeringens habilitetsregler ved et aksjekjøp i våpen- og teknologikonsernet Kongsberg Gruppen. Han gikk av som som både nestleder i Senterpartiet og som forsknings- og høyere utdanningsminister.

Bollestad er tydelig på at tillits- og habilitetsbrudd ikke bare påvirker de det gjelder.

– Når ting går på tilliten løs så når vi ikke frem med andre budskap heller. Det skaper en mistillit til ikke bare de innblandede, men også politikere generelt, sier Bollestad til ABC Nyheter.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

– Vi har prøvd å snu en trend

På ABC Nyheter og Altingets partimålinger for kommunevalget 2023 for mai, juni og august får KrF en gjennomsnittlig oppslutning 3,8 prosent på landsbasis. Satt opp mot kommunevalget 2019 tilsvarer snittet en nedgang på 0,2 prosentpoeng for partiet. Når det er sagt fikk KrF en oppslutning på 4,8 prosent i ABC Nyheter og Altingets kommunevalgsmåling for august.

Bollestad opplyser at KrF ønsker å nå en oppslutning på over fire prosent på landsbasis under høstens valg.

– Vi har en målsetning i sentralstyret om å kommer over firetallet selv om dette er et lokalvalg og ikke et stortingsvalg. Lokalvalg er viktig for oss fordi det er ute i lokalmiljøene vi viser prioriteringen av vår politikk. Så vi har et mål om å nå firetallet. Vi har en langsiktig plan for dette, sier partilederen til ABC Nyheter.

Firer-målsetningen er ikke den eneste som er satt.

– Vi har jobbet ganske intenst med å få lister på plass. Det har vi klart i forhold til det som var målsetningen vår. Vi har jo visst at det i mange år har gått nedover og nedover, så vi har prøvd å snu en trend, sier rogalendingen.

– Hvem blir valgets store taper?

– Målingene svinger voldsomt, så det har jeg ikke formening om akkurat nå. Det er jo sånn at jeg har vært med på dette før og at det kan oppstå store endringer de siste ukene, så jeg vil ikke spå, sier Bollestad.

Evig Rogalending?

Det var spesielt i to fylker KrF gjorde det godt sist kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det fylket der partiet fikk den største oppslutningen var Agder der KrF ble det tredje største partiet med en oppslutning på 13,1 prosent, ifølge NRKs oversikt over valgresultater i 2019.

I Bollestads hjemfylke Rogaland fikk KrF en oppslutning på 8,6 prosent, noe som var over dobbelt så stort som oppslutningen på landsbasis. Også i Bollestads hjemkommune Gjesdal gjorde partiet det bra og fikk 13,4 prosent av stemmene under kommunevalget.

Overfor ABC Nyheter legger ikke Bollestad skjul på sin kjærligheten for Rogaland, eller mer nøyaktig, Jæren-regionen.

– Hvis du ikke skulle bodd i kommunen du bor i, hvilken kommune ville du bodd i da?

– Jeg og mannen har aner i Hå kommune på Jæren. Jeg tror det er der jeg hadde havnet om det ikke skulle vært Gjesdal.

– Finnes det et sted du ikke kunne ha bodd i Norge?

– Jeg kunne bodd mange steder, men jeg tror jeg ikke kunne vært fastboende på Svalbard. Det er knallfint der og fine folk, men det er noe med avstand og naturkrefter som gjør at jeg ikke ville bodd der fast, sier hun samtidig som hun med latter i stemmen.