Palestinere sliter med å restarte livet i Nord-Gazas ruiner

Rundt 600.000 palestinere har ifølge FN vendt tilbake til Nord-Gaza. En av dem er sykepleier Rawya Tamboura, som har vært fordrevet det meste av tiden under den 16 måneder lange krigen. Nå er hun endelig tilbake i det bombeødelagte huset sitt. Familien har verken rennende vann, strøm, varme eller andre basistjenester. Og de har ingen redskaper til å fjerne ruinene rundt seg.

Etter den første lettelsen og gleden over å være tilbake i hjemmene sine, står de hjemvendte nå overfor realiteten av å måtte leve i ruinene i overskuelig fremtid.

– Noen føler at det ville vært bedre å bli drept, sier Tamboura. – Jeg vet ikke hva vi skal gjøre på lang sikt. Hjernen min har sluttet å planlegge for fremtiden, legger hun til.

Usikker våpenhvile

Den seks uker lange avtalte våpenhvilen tar slutt lørdag, og det er usikkert hva som vil skje videre. Det pågår forsøk på å forlenge den mens neste fase forhandles. Hvis kampene bryter ut igjen, kan de som har vendt tilbake til nord, nok en gang havne midt i kamphandlingene. Befolkningen håper i det lengste på fred.

En rapport fra Verdensbanken, FN og EU i forrige uke anslo at det vil koste rundt 53 milliarder dollar å gjenoppbygge Gaza, der hele nabolag er blitt jevnet med jorda av Israels bombing under offensiven mot Hamas-krigere.

For øyeblikket finnes det nesten ingen kapasitet eller penger til å starte en gjenoppbygging av betydning.

Humanitære organisasjoner har intensivert innsatsen, satt opp gratis kjøkken og vannstasjoner, samt delt ut telt og presenninger til hundretusener på Gazastripen, ifølge FN. Israel har gått med på å slippe inn utstyr for å etablere midlertidige boliger.

50 millioner tonn ruiner

Gaza er fylt med over 50 millioner tonn ruiner, og ifølge FN vil det trengs 100 lastebiler som jobber for fullt i over 15 år for å fjerne ruinene.

Gaza bys kommune har begynt å reparere noen av vannledningene og fjerne noen av ruinhaugene fra gatene, ifølge talsmann Asem Alnabih. Men han forteller at de mangler tungt utstyr.

– Bare noen få av kommunens 40 bulldosere og fem lastebiler fungerer fortsatt, opplyser Alnabih.

Overlever fra dag til dag

Tambouras hus i den nordlige byen Beit Lahiya ble ødelagt under et luftangrep tidlig i krigen. Etter våpenhvilen flyttet familien tilbake til det eneste rommet i huset som er forholdsvis intakt.

Taket er delvis rast sammen, veggene har sprekker; kjøleskapet og vasken er ubrukelige uten vann eller strøm. De stabler laken og tepper i et hjørne. Tamboura forteller at hennes 12 år gamle sønn bærer tunge vannbeholdere to ganger om dagen fra distribusjonsstasjoner. De må også finne ved til matlaging.

Tilgangen på nødhjelp har ført til at det finnes mat på markedene, og prisene har gått ned, men Tamboura forteller at det er fortsatt dyrt.

Taboura får ladet familiens mobiltelefoner på Kamal Adwan-sykehuset der hun jobber som sykepleier. Hun må gå en time hver dag for å komme seg dit.

Bor i telt

Mange av Tambouras slektninger har også brukt våpenhvilen til å vende tilbake – bare for å finne at hjemmene deres var fullstendig ødelagt. De bor derfor i telt i eller ved siden av ruinene.

– Mange ganger blir teltene blåst over ende av vintervindene eller de opplever at de blir oversvømt under regnvær, forteller hun.

Asmaa Dwaima og familien henne har måttet leie en leilighet fordi hjemmet deres i Tel al-Hawa-området er ødelagt.

– De ødelegger ikke bare stein, de ødelegger oss og vår identitet, sier den 25 år gamle tannlegen.

I 2014 opplevde familien hennes at huset ble jevnet med jorden under kamper mellom Israel og Hamas. Den gang klarte de å bygge det opp igjen. Nå har de ingen midler å gjøre det med.

– Det finnes verken murstein eller andre byggematerialer. Hvis noe er tilgjengelige, er det ekstremt dyrt, fastslår hun.

Fortvilelsen vokser

Tess Ingram fra Unicef, som nylig har besøkt det nordlige Gaza, sier at familiene hun har møtt, sørger over livet de pleide å leve, samtidig som de prøver å starte på nytt.

–Men fortvilelsen deres blir stadig mer intens, sier hun.

Det bekrefter 20 gamle Huda Skaik.

– Det verste er at vi først nå begynner å forstå at vi har mistet alt. Ødeleggelsene er så enorme. Jeg prøver likevel å holde motet oppe, sier hun.