Palestinere i Hebron føler seg brukt av Netanyahu i valget

– Vi er mennesker. Vi har vår verdighet, våre hjem og vår stolthet, og vi aksepterer ikke å bli ydmyket i så stor grad, sier Khawla Shawar, en palestinsk kvinne som er blitt tvunget fra hjemmet sitt sammen med familien.

Siden før helgen har det israelske militæret sørget for å stenge Hebron, slik at byen holdes atskilt fra resten av den okkuperte Vestbredden. Lokale palestinske myndigheter oppgir tirsdag at antall tvangsflyttede palestinere har økt til nesten 5000 fordelt på 780 familier.

Frykt for etnisk rensing

FN har denne uken uttrykt stor bekymring for at innbyggerne i Hebron er i ferd med å bli utsatt for «etnisk rensing».

– Kollektiv avstraffelse er et alvorlig brudd på folkeretten. Trusler om å tømme og rive hele nabolag skaper også alvorlig bekymring for etnisk rensing, sa FNs menneskerettssjef Volker Türk mandag.

Han ber om at rivingen av bygninger stanser umiddelbart, og at de fordrevne palestinerne får vende hjem og blir gitt erstatning for det som er ødelagt.

Også FNs generalsekretær António Guterres reagerer sterkt.

– Utkastelsene er nådeløse – palestinere drives fra sine landområder. Bosettervolden øker. Vi ser et stadig mer undertrykkende klima, der etnisk rensing truer med å bli virkelighet. Dette må ta slutt, sa Guterres under et besøk i Kairo mandag.

Britiske politikere nektet innreise

Samme dag ble tre britiske parlamentarikere ifølge dem selv nektet innreise til det okkuperte området.

– I over åtte timer ble vi holdt tilbake, avhørt og påført følelsen av at vi hadde gjort noe galt bare ved å forsøke å reise inn, skriver Clive Lewis på X. Han representerer det britiske regjeringspartiet Labour i Parlamentet.

Han retter skarp kritikk mot Israels behandling av palestinerne. Det samme gjør Lara Bird fra skotske National Party og Kate Nevens fra skotske Greens.

– Stadig flere sperringer, rivinger og utenkelig vold er blitt dagligdags for palestinerne på Vestbredden, skriver Bird.

Det britiske nyhetsbyrået PA har forsøkt å få en kommentar fra det israelske utenriksdepartementet og Israels ambassade i London, men de hadde tirsdag ikke fått svar.

Bosetterangrep mot diplomater

Nylig ble en amerikansk pressefotograf angrepet av bosettere mens hun laget en reportasje om olivenhøsten på Vestbredden. Også franske, belgiske og polske diplomater er blitt angrepet av bosettere, det samme gjelder en fransk ordfører.

Den israelske militæroperasjonen i Hebron ble iverksatt i helgen etter at to palestinere drepte to israelske soldater på en av de mange kontrollpostene i byen. Begge ble drept i skuddvekslingen med de israelske soldatene. Operasjonen har gått spesielt hardt utover bydelen som de to angriperne kom fra.

Bosettere midt i byen

Situasjonen i Hebron har i årevis vært svært spent som følge av en liten israelsk bosetting som ble etablert midt i byen i 1968. De har vært beskyttet av israelske soldater selv om bosettingen i utgangspunktet var ulovlig. Samtidig har bosetterne trakassert og jaget bort tusenvis av palestinere opp gjennom årene.

Hebron og omegn har over 840.000 innbyggere, mens antallet bosettere i januar var drøyt 23.000, ifølge FN.

Tirsdag deltok også bosetterne i Hebron i det israelske valget, godt beskyttet av israelske soldater.

Vestbreddens og Gazastripens om lag 5,5 millioner palestinske innbyggere har for det meste ingen stemmerett i Israel. Men i annekterte Øst-Jerusalem er mange av velgerne palestinere med israelsk statsborgerskap. Her sier de fleste palestinske velgerne at de har stemt på Israels arabiske partier, ifølge nyhetsbyrået AP.

Selv om ingen av de andre partiene vil samarbeide med dem, kan de potensielt få stor innflytelse på forhandlingene om en ny samlingsregjering.