Norge
Overdødelighet ved alvorlige psykiske lidelser har økt
Personer med alvorlige psykiske lidelser hadde i 2025 nesten ni ganger høyere dødelighet enn befolkningen ellers. I 2019 var det sju, ifølge Helsedirektoratet.
De nye tallene for personer mellom 15-50 år med alvorlige psykiske lidelser bekymrer Helsedirektoratet.
I 2019 var dødeligheten blant personer med alvorlige psykiske lidelser 6,9 ganger høyere enn i befolkningen ellers. I 2024 var den 8,5 ganger høyere. I 2025 var den 8,8 ganger høyere.
– Dette er svært alvorlige tall. Vi som samfunn kan ikke akseptere at noen grupper har så mye høyere risiko for å dø tidlig enn andre, sier helsedirektør Cathrine M. Lofthus i en pressemelding.
Selvmord, overdoser og ulykker
Blant personer som har vært i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, var dødeligheten 11,4 ganger høyere enn i befolkningen ellers i 2025. I 2019 var den 10,4 ganger høyere, så også her har pila gått i feil retning.
Mange dødsfall skyldes selvmord, overdoser og ulykker.
– Bak tallene er det mennesker som dør altfor tidlig, og familier og pårørende som rammes. Vi må bli bedre både til å forebygge selvmord og overdoser og til å ivareta den fysiske helsen til mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, sier Lofthus.
Lavere forventet levealder
Folkehelserapporten fra juni anslo at forventet levealder er redusert med omtrent 13 år for menn og omtrent 10 år for kvinner med alvorlige psykiske lidelser.
Samsykelighet mellom psykiske lidelser og rusmiddellidelser kan redusere antall leveår ytterligere.
Overdødeligheten er mest uttalt for de alvorlige lidelsene som schizofreni og bipolar lidelse. Mens antall tapte leveår hos mennesker med alvorlige psykiske lidelser er betydelig, har dødeligheten gått noe ned over tid for personer med depresjon- og angstlidelser.
Årsaksbildet
Den høye dødeligheten skyldes kombinasjon av flere faktorer. Alvorlige psykiske lidelser påvirker og påvirkes av fysisk og psykisk helse, rusmiddelbruk, levekår og sosiale forhold. Helsedirektøren vil ikke uten videre si at den høye dødeligheten skyldes kvaliteten på behandlingen som tilbys.
– Vi vet at mange pasienter med disse alvorlige tilstandene ikke alltid søker hjelp eller vil ha den hjelpen som tilbys. Flere er også bostedsløse. Derfor må vi se hele mennesket og sørge for god samhandling, sier Lofthus.
I perioden 2019-2024 var antall personer registrert med en alvorlig psykisk lidelse stabilt. Likevel var det en nedgang i antall døgninnleggelser på 3000 per år i den perioden, og dødeligheten økte.
Lofthus forsikrer om at Hdir ikke slår seg til ro med tallene. I en undersøkelse inviteres nå pasienter som er skrevet ut fra døgnbehandling i psykisk helsevern, til å dele sine erfaringer.