Over 30.000 soldater skal øve på krig i Nord-Norge

Økt spenning og en langt mer urolig verden er bakteppet når soldater fra hele 14 nasjoner samler seg til Cold Response-øvelsen, en av årets viktigste øvelser for Forsvaret.

Den ledes av Norge og skal foregå i Norge og Finland i ti dager til ende.

Øvelsen er også en del av det nye Nato-oppdraget i nord, Arctic Sentry, og et felles norsk-amerikansk kommandosenter skal etableres på Reitan ved Bodø.

Målet er å styrke norsk og alliert forsvarsevne, bidra til troverdig avskrekking og vise evnen til å beskytte Natos nordlige flanke.

Gigantisk krigsspill

Øvelsen kan beskrives som en simulert krig mot en fiktiv, men formidabel fiende, forteller oberstløytnant og hovedplanlegger Bjørnar Aas ved Forsvarets overkommando.

– Vi jobber med ulike scenarioer med en motpart som ikke vil oss godt. Det skal vi kontre med denne slagferdige styrken med både land-, luft- og sjøstridskrefter, sier han til NTB.

– Det kan kanskje sammenlignes med et gigantisk krigsspill?

– Ja, for vi simulerer så mye at hovedkvarterene ikke bare styrer de faktiske live-styrkene som er her, men substansielt mye større styrker i dette krigsspillet.

Fredag kommer Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å ta øvelsen i øyesyn.

Atomvåpen-scenario

Både Norge og Nato har utpekt Russland som den største trusselen. På Kolahalvøya, bare noe titalls kilometer fra norskegrensa, ligger de russiske atomvåpenlagrene.

– Er dette et scenario dere jobber med?

– Vi er jo alle klar over den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har, ikke minst krigen som raser på femte året nå i Ukraina. Det er åpenbart et bakteppe for både denne øvelsen og andre ting vi gjør, sier Aas

Han peker på at det er en «formidabel» styrke på rundt 32.000 soldater som deltar i øvelsen.

– Da sier seg selv at vi må lage et scenario som må være ganske utfordrende. Men vi øver ikke på et kjernefysisk scenario.

Både Forsvaret og PST har i forkant advart mot russisk spionasje under øvelsen.

Snøskredfare

Rundt 12.000 soldater, mange av dem fra viktige allierte som USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, har allerede vært i Norge siden starten av året for å lære seg å håndtere nordnorske værforhold.

Fra mandag skal de opp til «eksamen» og vise at de kan bruke det de har lært.

– De skal teste og sette sammen de små puslebitene de har trent på i flere måneder, og se om de er i stand til å gjøre dette i en operativ kontekst, forklarer Aas.

Cold Response skjer nesten nøyaktig 40 år etter skredulykken i Vassdalen, der 16 soldater omkom. I år er snøskredfaren skyhøy der soldatene skal ferdes, fra Bardufoss og nordover.

– Slike øvelser kommer med en del risikoer som vi aldri kan å unngå helt. Det er jo det som er balansegangen. At vi trener så nær opp til realitetene som overhodet mulig, men ikke setter liv og lemmer i fare, sier Aas.

– Men som vertsnasjon har vi selvfølgelig en viktig rolle i å ha egne folk som veileder dem.

Bygger tillit

Norge har i en årrekke arrangert øvelser som Cold Response. Årets øvelse er blant de største, kun overgått av Trident Juncture i 2018. Halvannet år med planlegging ligger bak.

– For å skryte litt av oss selv: Vi er ganske gode til å arrangere store øvelser. Det er egentlig svært få som gjør det vi gjør, med tanke på dimensjonene i det hele, sier Aas.

Nylig ble det kjent at USA trekker en del av sine F-35 jagerfly fra øvelsen fordi flyene trengs i krigen mot Iran.

– Det har vært mye snakk om at USA ikke lenger er til å stole på i Nato-sammenheng, merker dere noe til dette?

– Sett fra mitt ståsted som hovedplanlegger, så vil jeg til nok si at det i stor grad er «business as usual». Amerikanerne er like dedikerte som de alltid har vært, sier Aas.