Over 1200 drept i Libanon – Netanyahu trapper opp invasjonen

– Vi er fast bestemt på å fundamentalt endre situasjonen i nord, sier Netanyahu i en tale under et besøk i Nord-Israel søndag.

Libanon ble trukket inn i Iran-krigen da Hizbollah begynte å skyte raketter inn i Israel 2. mars. To dager tidligere hadde USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Hizbollah-allierte Iran.

Israel har siden gjennomført omfattende luftangrep i Libanon, og en større bakkeinvasjon er i gang sør i landet.

– Jeg har akkurat gitt militæret ordre om en ytterligere utvidelse av den eksisterende sikkerhetssonen, sa Netanyahu.

Han tilføyer at Hizbollah «fortsatt har restevne til å skyte raketter mot oss», ifølge nyhetsbyrået AFP.

Gaza-lignende ødeleggelser

Israels forsvarsminister Israel Katz sa tirsdag at Israel etablerer en «sikkerhetssone» opp til Litani-elva og beholder kontrollen over alt libanesisk territorium sør for elva inntil videre. Det vil innebære en ny okkupasjon av Sør-Libanon.

Litani-elva ligger rundt 30 kilometer nord for den israelske grensa. Katz har varslet at Israel iverksetter «Rafah- og Beit Hanoun-modellene» i området de har invadert. Dette er navnet på grensebyene som Israel har jevnet med jorda helt sør og nord i Gaza.

Over 1200 drept

Over 1 million, nesten en femdel av befolkningen, er nå drevet på flukt som følge av invasjonen og luftangrepene, og FN advarer om fare for humanitær katastrofe.

Minst 1238 mennesker er drept, hvorav 124 barn, og over 3500 er såret i israelske angrep i Libanon siden 2. mars, opplyser helsedepartementet i Beirut søndag. Bare i helgen ble minst 49 mennesker drept i israelske angrep.

Blant dem var tre journalister som satt i samme bil, og elleve ambulansearbeidere. Over 50 helsearbeidere er drept så langt i krigen, ifølge Verdens helseorganisasjon, som opplyser at enda en ambulanse ble angrepet søndag, i tillegg til et medisinlager i Bint Jbeil.

Eide bekymret

– Jeg er dypt bekymret over utviklingen i Libanon, og foruroliget av angrepene på helsearbeidere og journalister, skriver Eide i en melding på X søndag.

Han framholder at helsepersonell, sykehus og journalister må beskyttes.

– Internasjonal humanitær lov må respekteres til enhver tid, sier Eide.

Israel har erkjent at en av journalistene i bilen var mål for angrepet og hevdet, uten å legge fram bevis, at han tilhørte Hizbollahs etterretningsenhet. Hizbollah, som eier TV-stasjonen han jobbet for, avviser det.

Flere hundre mennesker fulgte de tre journalistene til graven utenfor Beirut søndag. Over 200 journalister er drept i israelske angrep siden 2023, de aller fleste av dem palestinske journalister på Gazastripen.

– Ikke lenger terroristhærer

Netanyahu går søndag ikke i detalj om hvor langt nord i Libanon israelske styrker nå skal gå.

– Dette har til hensikt å definitivt nøytralisere trusselen om invasjon og holde rakettild langt unna grensa, sa statsministeren med henvisning til Hizbollah-soldater.

Samtidig slo Netanyahu fast at libanesiske Hizbollah, Iran og palestinske Hamas ikke lenger er det samme som de en gang var.

– Dette er ikke lenger terroristhærer som truer vår eksistens, de er nedslåtte fiender som kjemper for sin egen overlevelse, sier statsministeren.

Han la til at Israel komme til å vinne med Guds hjelp, men uten å utdype hva han mener en seier innebærer.

Gjengjeldelse

Hizbollah ble opprettet som en motstandsbevegelse som følge av Israels andre invasjon av Libanon i 1982. Bevegelsen har siden kjempet en rekke kriger mot Israel. Sist gang Hizbollah-soldater tok seg inn på israelsk jord, var i forkant av krigen i 2006.

Hizbollah har beskrevet angrepene mot Israel i mars som gjengjeldelse for drapet på Irans øverste leder på krigens første dag, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen som ble inngått i 2024.

Seks israelske soldater er drept siden den pågående invasjonen av Sør-Libanon startet, ifølge det israelske militæret. Én sivil er drept i Israel av en rakett avfyrt fra Libanon, og en israelsk bonde ble ved en feil drept av israelsk ild.

Trenger flere soldater til kamp

I Israel er bekymringen økende for hvorvidt hæren har kapasitet til å kjempe på flere fronter. Opposisjonsleder Yair Lapid sa fredag at det israelske militæret IDF er strukket lenger enn til bristepunktet.

Israels forsvarssjef Eyal Zamir skal dagen før ha kommet med en lignende advarsel i et møte i sikkerhetskabinettet, ifølge israelske medier.

– Regjeringen sender hæren inn i en flerfrontskrig uten en strategi, uten de nødvendige midler, og med altfor få soldater, sa Lapid ifølge AFP.

Samtidig sa det israelske militæret at de trenger flere soldater i Sør-Libanon.

– På den libanesiske fronten krever den fremskutte forsvarssonen som vi oppretter, ytterligere IDF-styrker, sa militærtalsmann Effie Defrin i en TV-sendt orientering.

Han minnet om at det israelske militæret opererer på flere fronter, deriblant den okkuperte palestinske Vestbredden, Gazastripen og Syria.

– Til dette trengs flere kampsoldater i IDF, sa Defrin.