Oslo tingrett: Krekar kan utleveres til Italia

Det kommer frem i en ny kjennelse som ble offentliggjort onsdag.

«Begjæringene om utlevering av Faraj Ahmad bygger i hovedsak på kjennelsene om pågripelse og varetektsfengsling fra Roma og Trento. (...) Det fremgår av Trento-kjennelsen at det er konkludert med "tungveiende indisier" for skyld», heter det i kjennelsen fra Oslo tingrett.

Likvidasjoner, gisseltaking og selvmordsbombere

Mulla Krekars rolle er beskrevet som initiativtaker, stifter og leder av terrornettverket Rawti Shax/Didi Nwe.

I de italienske kjennelsene går det fram at det ble snakket om voldelige handlinger som drap, likvidasjoner, bruk av bomber og selvmordsbombere, gisseltaking og brannstiftelse.

«Det er ikke tvilsomt at det faktiske grunnlaget i siktelsen som er beskrevet her, er straffbart etter italiensk rett,» konkluderer Oslo tingrett.

Les også: Krekar hevder han blir feiltolket

Meling: – Kjennelsen blir anket

Krekars forsvarer, advokat Brynjar Meling, har anklaget Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for passivt å lene seg på de italienske anklagene om at mullaen og irakeren skal inngå i et internasjonalt terrornettverk kalt Rawti Shax.

– Tingretten har tatt feil før og kommer til å ta feil igjen. Denne avgjørelsen vil bli anket til lagmannsretten, sier han til VG.

PSTs politiadvokat Signe Kathrine Aalling sa i sin prosedyre i Oslo tingrett at selv om sikkerhetstjenesten ikke sitter på hele det italienske etterforskningsmaterialet, så mener de at materialet oppfyller vilkårene for utlevering av de to.

– Vi konstaterer at retten har foretatt en grundig vurdering, og kommet til at vilkårene for utlevering er oppfylt. Det tar vi til etterretning, sier PSTs politiadvokat Signe Kathrine Aalling i en kort kommentar til kjennelsen.

Les også: Italiensk politi: – PST kan ha latt Krekar kommunisere fra cella

– Ikke hvilken som helst utleveringssak

Advokat Brynjar Meling har understreket at norske myndigheter har et ansvar for en selvstendig vurdering.

– PST prøver å få dette til å fremstå som en hvilken som helst utleveringssak, men det er det ikke. Både historikken og saken er for spesiell til at man alene kan lene seg på begjæringen fra den anmodende stat, sa Krekars forsvarer da saken ble behandlet i retten.

Les også: Ett skritt nærmere beslutning om utlevering av Krekar

Terrornettverket «Rawti Shax»

Natt til 12. november i fjor ble Krekar pågrepet, i likhet med en rekke menn i flere land i Europa, i en koordinert aksjon bestilt av italiensk politi. Italienske myndigheter hevder Krekar leder Rawti Shax og krever ham utlevert.

Oslo tingrett startet 9. juni behandlingen av utleveringsbegjæringen.

Både Meling og 42-åringens forsvarer, Solveig Høgtun, har vært sterkt kritiske til at PST har nektet å utlevere flere av bevisene de sitter på. Begge krever at en eventuell rettssak mot de to må føres i Norge.

Også tingrettsdommer Jannicke Johannesen utfordret i retten PST på hvorfor de ikke kan straffeforfølges i Norge. I tingretten henviste hun til at utleveringsinstituttet bygger på at utleveringen skal skje til det landet hvor den straffbare handlingen har skjedd.

Les også: PST: – Materialet er overbevisende nok til utlevering

Hemmelige terrorceller

I 20I1 innledet politiet i Italia etterforskning mot den irakiske kurderen Abdul Rahman Nauroz. Ifølge italiensk politi har etterforskningen avdekket en transnasjonal struktur kalt Rawti Shax/Didi Nwe som har hemmelige celler med formål å begå terrorhandlinger i Europa/Vesten.

Strukturens langsiktige mål skal være å styrte det sittende selvstyret i Kurdistan og erstatte styret med en teokratisk stat basert på sharia.

Les også: Mulla Krekar krever 200.000 kroner av staten

Avlyttet mobil, rom og chatter

Etterforskningen skjedde ved utstrakt bruk av skjulte tvangsmidler - særlig avlytting av samtaler i rom/chatterom og på telefon.
Etter begjæring fra statsadvokaten, avsa førsteinstansdomstolen i Roma 18. juni 2015 kjennelse for pågripelse og varetektsfengsling av i alt 17 personer.

Det er blitt avholdt muntlige forhandlinger om utleveringsbegjæringene for åpne dører over fem dager fra 9. juni i år. Retten har hørt ti vitner forklare seg, herunder tre medsiktede.

«Tvistepunktene i utleveringssaken mot Faraj Ahmad og Fatah, er om vilkåret om dobbel straffbarhet og skjellig grunn til mistanke er til stede, om gjerningsstedet har betydning, om forbudene mot utlevering for politiske lovbrudd og for forhold som er avgjort i Norge, er til hinder for utlevering, og om utlevering vil være uforholdsmessig,» heter det i kjennelsen fra Oslo tingrett.

Les også: Krekar mener han er utsatt for politisk spill

Mulla Krekar:

• 59 år gammel kurder fra Nord-Irak. Heter egentlig Najmuddin Faraj Ahmad.
• Født 7. juli 1956. Kom til Norge som kvoteflyktning i 1991.
• Ledet frem til 2002 opprørsgruppen Ansar al-Islam i Nord-Irak.
• Pågrepet i 2003 og siktet for terrorrelatert virksomhet i Irak. Saken ble henlagt, blant annet av hensyn til vitnenes sikkerhet, ifølge Økokrim.
• Vedtatt varig utvist av hensyn til rikets sikkerhet i 2003 etter instruks fra daværende kommunalminister Erna Solberg (H).
• Kunne ikke sendes til Irak av frykt for tortur og henrettelse der.
• Dømt til fengsel i fem år i 2012 for trusler mot Erna Solberg og tre kurdiske menn. Straffen senere redusert til to år og ti måneders fengsel av Borgarting lagmannsrett. Krekar ble samtidig frifunnet for anklager om oppfordring til terror.
• Etter endt soning i januar 2015 besluttet Oslo politidistrikt å tvangsflytte ham til et asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag. Borgarting lagmannsrett opphevet senere vedtaket.
• I februar 2015 uttalte Krekar seg i et NRK-intervju om en av kurderne han tidligere var dømt for å true. Politiet så på dette som nye trusler og offentlig oppfordring til straffbar handling.
• 30. oktober samme år ble Krekar dømt i Oslo tingrett til ett og et halvt års fengsel for trusler og til å betale 75.000 kroner i erstatning. Han anket dommen.
• Natt til 12. november 2015 ble Krekar pågrepet i fengsel, siktet i Italia for terrorplanlegging. Italienske myndigheter krever ham utlevert.
• 17. mars 2016 ble han i Borgarting lagmannsrett frikjent for trusler og oppfordring til straffbare handlinger.
• 
  
• 18. mars behandlet retten den sivile delen av saken, oppreisningskravet fra kurdiske Halmat Goran. 7. april ble han dømt til å betale 40.000 kroner i oppreisning til Goran.
• 18. april ble det kjent at Krekar krever 200.000 kroner i oppreisning etter at lagmannsretten frikjente ham i trusselsaken.