Oppenheimer: Den tragiske historien til «atombombens far»

Fredag hadde filmen Oppenheimer verdenspremiere. Filmen har fått mye oppmerksomhet, blant annet fordi den inkluderer en rekke kjente skuespillere, men også fordi den har premiere samme dag som den amerikanske filmen Barbie – som mildt sagt har et ganske annerledes tema og budskap.

Oppenheimer derimot handler om den amerikanske vitenskapsmannen J. Robert Oppenheimer, som regnes som atombombens far.

Filmen er regissert av Christopher Nolan, og inkluderer en rekke kjente skuespillere som Matt Damon, Emily Blunt, Robert Downey Jr, og den norske skuespilleren Trond Fausa. Nolan har tidligere regissert Hollywood-filmene Inception, Interstellar, Dunkirk og Batman-trilogien.

– Når jeg kom til Oppenheimers historie, hadde jeg aldri opplevd en så dramatisk historie som den om J. Robert Oppenheimer og hans involvering i Manhattan-prosjektet og alt som skjedde etterpå, sier Nolan om filmen til The Insider.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

«Atombombens far»

Oppenheimer er basert på den prisvinnende biografien «American Prometheus: The Triumph and Tragedy of J. Robert Oppenheimer» skrevet av Kai Bird og Martin J. Sherwin.

Julius Robert Oppenheimer ble født i New York City i 1904. Han utdannet seg til å bli kjemiker, men byttet etter hvert til fysikk.

Mange omtaler Oppenheimer som et intellektuelt geni. I en alder av 22 tok han en doktorgrad. Senere begynte han å undervise på blant annet de kjente universitetene Harvard og Berkeley. På 30-tallet var han den første til å skrive artikler som antydet eksistensen av det vi i dag kaller svarte hull. I tillegg til engelsk snakket han seks språk: gresk, latin, fransk, tysk, nederlandsk og sanskrit.

Etter at USA ble dratt inn i Den andre verdenskrig i 1941, ble Oppenheimer utnevnt til leder for det hemmelige Manhattan-prosjektet som hadde som mål å utvikle verdens første atombombe.

I årene 1943-1945 samlet flere av verdens ledende fysikere og teoretikere seg i en ørken i den amerikanske delstaten New Mexico for å utvikle kjernefysiske våpen før nazistene. 16. juli 1945 ble den første vellykkede testingen av en kjernefysisk bombe utført.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Offer for Mccarthyismen

Kai Bird, forfatteren av biografien om Oppenheimer, forklarer til LiveScience at Oppenheimers verste mareritt var at Hitler skulle få tak i atomvåpen og bruke det til å vinne krigen.

Likevel fikk Oppenheimer et ambivalent forhold til masseødeleggelsesvåpenet han selv hadde skapt. Den enorme kraften til atombomben og de påfølgende ødeleggelsene av de japanske byene Hiroshima og Nagasaki var blant faktorene som fikk Oppenheimer til å bli en av de mest høylytte kritikerne av atomvåpen og våpenopprustning i begynnelsen av Den kalde krigen.

I 1947 ble Oppenheimer utnevnt til leder i den amerikanske atomenergikommisjonen (The Atomic Energy Commission, AEC). Her begynte han å uttale seg kritisk til atombomben og arbeidet mot videreutviklingen av kjernefysiske våpen. Han forsøkte å overbevise offentligheten om at atomvåpen ikke er våpen for slagmarken, men rene terrorvåpen.

Disse perspektivene og uttalelsene ledet ham inn i konflikt med det amerikanske forsvaret, og han ble anklaget for å være illojal.

I 1953 ble Oppenheimer beskyldt for å ha kommunistiske sympatier, og sikkerhetsklareringen hans ble inndratt. Oppenheimer ble med dette et av de mest prominente ofrene for Mccarthyismen – et begrep som brukes om amerikanske myndigheters jakt på mistenkte kommunister på begynnelsen av 50-tallet.

Oppenheimer ble offentlig ydmykt og mistet all innflytelse i USA. Han fortsatte likevel å undervise og forske på fysikk.

Han døde i 1967, 62 år gammel.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Sammenligner med kunstig intelligens

Både regissøren av filmen og forfatteren av biografien understreker at historien om atombombens far har et viktig budskap for dagens samfunn.

Nolan forteller til AFP at filmen om Oppenheimer er en «advarsel» til verden i kampen mot kunstig intelligens. Regissøren referer da til frykten for at vitenskapelig utvikling kan føre med seg store negative konsekvenser for menneskeheten.

– Forskere innen kunstig intelligens kaller vår tid for et «Oppenheimer-øyeblikk», sier Nolan, med henvisning til de første atomprøvesprengningene, da noen fryktet at atomspalting ville føre til en ukontrollert kjedereaksjon som ville føre til verdens undergang.

De som nå jobber med kunstig intelligens, «ser på historien hans for å finne ut hva som er deres ansvar – hva de bør gjøre», sier Nolan.

Den virkelige tragedien med Oppenheimer

Forfatteren av biografien om Oppenheimer, Kai Bird, understreker imidlertid farene ved å tvinge forskere til taushet.

– Jeg håper at Christopher Nolans fantastiske nye film om Oppenheimers kompliserte ettermæle vil sette i gang en nasjonal samtale, ikke bare om vårt eksistensielle forhold til masseødeleggelsesvåpen, men også om behovet for forskere som offentlige intellektuelle i vårt samfunn, skriver Bird i et innlegg i The New York Times.

Bird skriver videre at Oppenheimer-saken sendte en advarsel til alle forskere om å ikke stille opp på den politiske arenaen:

«Dette var den virkelige tragedien med Oppenheimer. Det som skjedde med ham, skadet også vår evne som samfunn til å debattere vitenskapelig teori på en ærlig måte – selve grunnlaget for vår moderne verden».