Omstridt «utenlandsk agent»-lov vedtatt i Georgia

Av forsamlingens 150 medlemmer stemte 84 for loven, som er sterkt ønsket av regjeringspartiet Georgisk drøm.

Før avstemningen tirsdag var det håndgemeng og tilløp til slåsskamper mellom medlemmer av forsamlingen. Utenfor fortsatte unge georgiere sine protester.

– Nei til den russiske loven, ropte de.

Kritikere mener loven er sterkt inspirert av en tilsvarende russisk lov som brukes til å kneble uavhengige medier og menneskerettsorganisasjoner.

Eide: – Sterkt urovekkende

Loven innebærer at myndighetene kan kreve fullt innsyn i ikke-statlige virksomheter som får minst 20 prosent av sin finansiering fra utlandet. De må også registrere seg og erklære at de «fremmer interessene til en fremmed makt».

Blant dem som vil bli rammet, er uavhengige medier og organisasjoner som driftes ved hjelp av midler fra vestlige institusjoner og stiftelser.

Både USA, EU, Storbritannia, Tyskland, Italia og Frankrike har bedt Georgia om å droppe loven. Det samme har FNs høykommissær for menneskerettigheter.

– Utviklingen i Georgia er sterkt urovekkende, sier Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) etter tirsdagens vedtak.

– At landets regjering så tydelig distanserer seg fra våre felles, liberale verdier, vil påvirke vårt samarbeid, legger han til.

Presidentens veto

Georgierne er splittet i synet på loven, og president Salome Zourabisjvili ventes å legge ned veto mot den.

Men regjeringspartiet Georgisk drøm, grunnlagt av oligarken Bidzina Ivanisjvili, har mange nok representanter i nasjonalforsamlingen til å overkjøre vetoet.

I fjor forsøkte partiet å få vedtatt en tilsvarende lov. Store demonstrasjoner i gatene førte den gang til at forsøket ble droppet.

Denne gangen har regjeringspartiet valgt å trosse protestene. De toppet seg i helgen, da opptil hundre tusen mennesker demonstrerte.

EU har advart om at den nye loven kommer til å skape problemer for Georgias søknad om medlemskap i unionen. Mange unge georgiere frykter at landet nå beveger seg mer mot Russland enn mot Vesten.

Russland invaderte

Georgia var medlem av Sovjetunionen fram til 1991, og i 2008 rykket russiske styrker inn i landet. De støttet utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia, som den dag i dag i praksis er løsrevet fra resten av Georgia.

Tidligere i år sa de prorussiske myndighetene i Sør-Ossetia at de vurderer å la seg innlemme i Russland. Samtidig nekter russiske myndigheter for at de prøver å påvirke utviklingen i Georgia eller innføringen av den nye georgiske loven.

– Dette er et indre anliggende i Georgia. Vi ønsker ikke å blande oss inn der på noen som helst måte, hevder Dmitrij Peskov, talsmann for Vladimir Putin.

I stedet hevder Peskov at det er lovens kritikere som utilslørt blander seg inn i Georgias indre anliggender.