Norge

Oljefondet fikk rekordstor avkastning første halvår

Statens pensjonsfond utland, også kjent som oljefondet, fikk en avkastning på 1753 milliarder kroner i første halvår.

En glad sjef presenterte rekordomsetning i første kvartal.
Publisert Sist oppdatert

Dette er den høyeste kroneavkastningen i et halvår noensinne og tilsvarer en avkastning på 9,4 prosent.

Fondets relative avkastning i første halvår av 2026 var 0,22 prosentpoeng høyere enn avkastningen på referanseindeksen fra Finansdepartementet. Det tilsvarer 45 milliarder kroner.

– Resultatet er drevet av god avkastning i aksjemarkedet, særlig fra asiatiske teknologiaksjer, sier fondets leder Nicolai Tangen i en pressemelding.

Avkastningen på aksjer i Asia og Oseania var på over 31 prosent. 13 prosent av oljefondets aksjebeholdning er plassert der.

Til sammenligning hadde aksjene i Nord-Amerika, der 57 prosent av porteføljen er, en avkastning på knapt 11 prosent. Europa-aksjer utgjør 20 prosent og hadde en avkastning på 8,4 prosent.

Her tjener Norge mest

Over 72 prosent av verdiene i oljefondet er plassert i aksjer, og de hadde en samlet avkastning på 13,0 prosent dette første halvåret.

Pilen peker opp for de fleste bransjer, bortsett fra selskaper innen varige konsumvarer, som var ned 4 prosent. Dette er produkter som brukes over lengre tid, og ikke slites ut med en gang, for eksempel biler, hvitevarer, møbler og elektronikk.

Telekommunikasjon økte mest, med avkastning på nær 43 prosent, fulgt av teknologi og energi, som avkastning på over 25 og 17 prosent.

Renteinvesteringene, som utgjør nesten 26 prosent av fondet, fikk en avkastning på 0,9 prosent i første halvår av 2026. Statsobligasjoner ga en avkastning på 0,5 prosent.

Stor teknologi-andel

Under Arendalsuka la Tangen og nestleder Trond Grande fram tallene under et arrangement. De trakk blant annet fram at fondet er uvanlig tungt investert i teknologiektoren.

– Det er begrenset hva vi kan gjøre med den konsentrasjonsrisiken, sa Tangen, og påpekte at tiltak rundt det må fattes politisk, ikke av fondet selv.

De 10 største selskapene utgjør mer enn 20 prosent av fondets verdi. Teknologiselskapene utgjør nær en tredel av det amerikanske aksjemarkedet.

Av fondets 10 største bidrag er 9 av 10 produsenter av databrikker.

Fondet kjøpte seg også inn da Elon Musks romfartsselskap SpaceX ble børsnotert tidligere i år.

– Som et bredt investert fond er det helt naturlig at vi også vil være eier av det. Ved utgangen av året var fondet investert 12 milliarder kroner, ikke mer enn det.

Etikkarbeidet fortsetter

Under Arendalsuka i fjor var fondets investeringer i israelske selskaper og selskaper tilknyttet krigen i Gaza et hett tema. I kjølvannet av det ble etikkrådet satt på pause.

Det har heller ikke ble fattet nye beslutninger om utelukkese eller observasjon siden da. Fondet er fortsatt investert i de samme selskapene i Israel som tidligere.

Derimot har fondet fjernet eksklusjon av enkelte selskaper, blant annet selskaper som har drevet av opphugging av skip på strender.

Likevel har rådet fortsatt med risikovurderinger om investeringene som de har sendt til oljefondet, fortalte Carine Smith Ihenacho, ansvarlig for ansvarlig eierskap.

– Parallelt har vi også økt aktsomhetsarbeidet rundt selskaper som opererer i krig og konfliktområder, sa Ihenacho.

Flere drivere

Kronekursen styrket seg i løpet av halvåret og bidro til at fondets verdi falt med 427 milliarder kroner. Samtidig ble det tilført 89 milliarder kroner til fondet, noe som gjorde at fondets verdi økte med 1416 milliarder kroner i første halvår.

Fondet hadde en verdi på 22.683 milliarder kroner ved utgangen av juni.