Økt spenning om Iran – lover «knusende svar» på angrep

– Herr Trump kan kanskje starte en krig – men han har ikke kontroll over hvordan den ender.

Det advarte ordstyreren i det iranske parlamentet, Mohammad Bagher Ghalibaf, torsdag til CNN, ifølge det tyske nyhetsbyrået DPA.

Advarselen kom som et svar på USAs utenriksminister Marco Rubios trussel om et mulig forebyggende angrep mot Iran dersom de planla angrep mot amerikanske militærbaser i området. USA har mellom 30.000 og 40.000 soldater på flere baser innen rekkevidde fra iranske droner og kortdistanseraketter.

USA har nylig flyttet en hangarskipsgruppe til Midtøsten som kan gjennomføre et angrep mot landet.

Ruster opp

Uroen om et mulig krigsutbrudd i Iran har økt gjennom årets første uker. Kraftige demonstrasjoner over hele landet i desember nådde sitt toppunkt tidlig i januar. Da stengte myndighetene befolkningens tilgang til internett, og det er anslått av uavhengige kilder at så mange som 30.000 kan ha blitt drept under demonstrasjonene.

USA har truet Iran med angrep dersom de dreper demonstranter. President Donald Trump har også sagt at tiden holder på å renne ut for å lande en ny atomavtale.

Iran har på sin side skaffet 1000 nye droner som de truer med å bruke mot USA.

– I tråd med truslene vi møter, så er det å opprettholde og styrke strategiske fordeler for hurtig kamp og en knusende respons på en invasjon alltid på agendaen vår, sier hærsjef Amir Hatami ifølge statlig TV.

Nye sanksjoner

EU vedtok nye sanksjoner mot Iran torsdag og er ventet å sette den iranske Revolusjonsgarden på sin liste over terrororganisasjoner.

– Hvis du oppfører deg som en terrorist, bør du også behandles som en terrorist, sa EUs utenrikssjef Kaja Kallas før EUs utenriksministermøte i Brussel torsdag.

En terrorstempling får imidlertid ikke særlig praktisk betydning ettersom EU-sanksjoner som innreiseforbud og fryste aktiva allerede gjelder for Revolusjonsgardens medlemmer – men det er ventet å sende et kraftig signal til prestestyret.

Russland ber om diplomatisk løsning

Kremls talsmann Dmitry Peskov oppfordret torsdag partene til å ikke ty til makt for å løse problemene, men oppfordret til diplomatiske løsninger.

– Makthandlinger kan bare skape kaos i regionen og føre til veldig farlige konsekvenser ved å destabilisere sikkerheten i regionen, sa Peskov.

Han sa at det fortsatt er stort rom for å forhandle fram en løsning. Russland har siden de gikk til angrepskrig mot Ukraina i 2022 forsterket båndene sine til Iran. Nylig inngikk de et 20 år langt strategisk samarbeid med landet.

Trump i tenkeboksen

I Washington har president Donald Trump beordret en økt militær tilstedeværelse innen rekkevidde av Iran, både i form av en hangarskipsgruppe og militære styrker og materiell på baser i området.

Israel og USA har denne uken utvekslet etterretningsinformasjon og drøftet mulige mål for angrep i Iran, mens delegasjoner fra Saudi-Arabia er bekymret for en mulig krig i området og ønsker å tilrettelegge for mekle fram en diplomatisk løsning, erfarer Axios.

USA har krevd at Iran avslutter arbeidet sitt med anriking av uran for godt, og kvitter seg med beholdningen sin. Videre krever de at de begrenser antallet og rekkevidden på rakettene sine og stopper støtte til militære grupper som Hamas, Hizbollah og houitiene i Jemen, opplyser kilder til New York Times.

USA angrep 22. juni i fjor tre anlegg for anriking av uran i Iran, mens landet var i aktiv krigføring med Israel. To dager senere avtalte landene en våpenhvile. Iran svarte med å angripe en amerikansk militærbase i Qatar som i all hovedsak var evakuert på forhånd.