Økonomer: Så mye koster en Russland-krig

Denne artikkelen ble først publisert hos Finansavisen.

Bloomberg Economics har forsøkt å finne ut hvor mye en krig mellom Russland og Nato ville ha kostet verdensøkonomien, og hvordan en slik konflikt potensielt kunne ha spilt seg ut.

Konklusjonen er et fall på 1,3 prosent av verdens BNP, som tilsvarer om lag 1.500 milliarder dollar. USA kunne ha sett et fall på 0,7 prosent av BNP, Kina 0,8 prosent, EU 1,2 prosent, og Russland 1,0 prosent. Tallene gjelder kun for det første året av en slik hypotetisk krig.

De hardest rammede landene ville trolig vært de baltiske statene, med estimerte fall opp mot 43 prosent av BNP.

Advarer

Natos generalsekretær Mark Rutte antydet ifølge Bloomberg at Russland kan være i en posisjon til å vurdere et slikt angrep på alliansen innen fem år, i tråd med vurderingene til Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og flere europeiske etterretningsorganisasjoner.

Danmark har advart om at Russland kan starte en lokal konflikt med et naboland innen seks måneder og utgjøre en trussel mot Nato innen to år.

Hvordan det kunne sett ut

Bloomberg har forsøkt å modellere hvordan et potensielt angrep fra Russland mot Nato kunne ha sett ut.

Det hele starter med et iscenesatt teknisk togstopp i Litauen. Russiske myndigheter hevder at russiske statsborgere er strandet på litauisk territorium. Deretter sender Russland inn tropper for å «beskytte» sine borgere. Russland kan også angripe Estland og Latvia, sende ut marinen for å ta kontroll over Østersjøen og erobre de viktigste øyene i regionen.

De baltiske landene vil da påkalle Nato-paktens artikkel 5, og trolig starte et motangrep. Dersom Nato ikke agerer umiddelbart, vil de nærmeste nabolandene uansett trolig sende hjelp til de baltiske statene.

I neste fase svarer Russland på motangrepene med å slå til mot europeiske militærbaser og kritisk infrastruktur, inkludert mål i større europeiske byer. Både Russland og Nato tar i bruk hybridkrig-taktikker.

Deretter følger humanitære, militære og økonomiske sjokk ute av proporsjoner. Energiprisene ville ha skutt i været som følge av bortfall av russisk olje og gass. Børsene ville ha stupt, kredittpåslagene ville ha økt kraftig, og investorene ville ha trukket seg tilbake.

Russland truer med atomvåpen for å skremme vestlige land fra å slå direkte tilbake, noe de baltiske landene og nabolandene ikke ville ha trodd på.

Bloomberg påpeker også én avgjørende x-faktor: Donald Trumps rolle. En nølende amerikansk respons, kombinert med utspill som «PEACE NOT WAR» på sosiale medier, ville ha svekket Natos avskrekkingsevne kraftig.

Dersom krigen ikke raskt begrenses, vil konflikten vokse til å involvere flere europeiske land, og det er risiko for at hele kontinentet trekkes inn i en omfattende krig.