Verden
Økende dødstall under hetebølger rammer Europas fattigste hardest
Ekstrem varme har blitt en dødelig trussel over hele Europa, med titusenvis av dødsfall i løpet av de siste årene.

Forskningsresultater avslører imidlertid at de som lever i fattigdom, bærer den største byrden av de stadig hyppigere og mer intense hetebølgene.
Forskere ved Madrids Carlos III helseinstitutt har funnet en direkte sammenheng mellom inntekt og sårbarhet for ekstrem varme. En studie viste at dødeligheten under hetebølger økte betydelig i tre av Madrids 17 distrikter, alle med lavere gjennomsnittlig inntekt. En påfølgende landsdekkende undersøkelse i Spania bekreftet de samme funnene, skriver The Guardian.
– Når det gjelder varme og sårbarhet, er inntektsnivået den avgjørende faktoren, sier Julio Díaz Jiménez, en av forskerne bak studien.
Spesielt utsatt
Mangelen på kvalitetsboliger, begrenset tilgang til helsetjenester, og eksponering for ekstreme temperaturer på arbeidsplasser som landbruk og byggebransjen, gjør lavinntektsfamilier spesielt utsatt. Selv i hjem med aircondition, kan mange ikke koste å bruke det, noe som setter dem i ytterligere fare.
Tidligere i år advarte Save the Children om at én av tre barn i Spania ikke kunne holde seg kjølig hjemme. Organisasjonen uttrykte bekymring for de mer enn 2 millioner barna som står i fare for alvorlige helseproblemer på grunn av varmen.
Se video: Kommer for nærme: Så må de løpe for livet
Til tross for at varmestress og fattigdom lenge har vært tema i USA, har debatten i Europa vært mer avventende. Yamina Saheb, hovedforfatter av IPCC-rapporten om klimatilpasning, peker på at kontinentet varmes opp raskere enn mange andre steder i verden, og mener det haster med handling.
– Global oppvarming dreper mennesker. Vi må innse at energifattigdom om sommeren er et alvorlig problem, sier Saheb.
Saheb har i flere år argumentert for at tilgang til å kjøle seg ned bør anerkjennes som en rettighet, ikke bare en forbruksgode som avhenger av inntekt. Dette, mener hun, vil bidra til å redusere ulikheter og sikre at flere kan beskytte seg mot de farlige temperaturene.
«Grønn gentrifisering»
Også urbane strøk med lavere gjennomsnittlig inntekt rammes uforholdsmessig hardt av varmen. En ny studie av 14 europeiske byer avslørte at innbyggere her har dårligere tilgang til grøntområder som kan gi naturlig kjøling.
Alby Duarte Rocha ved det Tekniske Universitetet i Berlin, som ledet studien, sier at «grønn gentrifisering» fører til at de rikeste har best tilgang til byens kjøligste områder.
Duarte Rocha oppfordrer nå politikere til å se på kjøling som en offentlig tjeneste, på lik linje med kollektivtransport og gateopprydding. Han fremhever behovet for å rette opp det han kaller «miljømessig urettferdighet».
Med temperaturene som stiger, og stadig mer ekstreme værforhold, er det et skrikende behov for tiltak som kan beskytte Europas mest sårbare innbyggere mot livstruende hetebølger.