OECD-land bruker sju ganger mer på militærmakt enn diplomati: – Alvorlig

Ifølge «Sikkerhetsparadokset: Mer forsvar, mindre stabilitet?», som den globale organisasjonen ONE står bak, bruker de ti rikeste OECD-landene nå sju ganger mer på forsvar enn på bistand og diplomati.

– Det er et bilde på en veldig farlig sikkerhetssituasjon, sier bistandsminister Åsmund Aukrust til NTB.

– Alle land må investere i eget forsvar. Det er bra. Det som er veldig synd, er at det kuttes i bistand. Jeg er her for å fortelle at det er en veldig nær kobling mellom utviklingspolitikk og sikkerhet., sier han.

Fra forebygging til avskrekking

Rapporten blir lansert i forbindelse med den store Sikkerhetskonferansen i München, der hundrevis av statsledere, ministre og diplomater har samlet seg for å ta pulsen på en stadig mer urolig verden.

ONE har gravd seg ned i regnskapene til de ti rikeste OECD-landene fra 2015 til 2024. Og resultatet er oppsiktsvekkende, mener de: For hver dollar landene i snitt bruker på diplomati og bistand, bruker de sju dollar på forsvar.

– Sikkerhetspolitikk har skiftet fra forebygging til avskrekking. Vi bruker mindre og mindre på diplomati og bistand som kan forebygge konflikter, sier ONES Europa-direktør Stephan Exo-Kreischer.

I 2015 brukte OECD-landene 1.140 milliarder dollar på forsvar. I 2024 hadde beløpet steget til 1.450 milliarder dollar, en økning på 30 prosent.

– Dessverre har økningen skjedd på bekostning av bistand og diplomati, de viktigste verktøyene for å forhindre framtidige kriser og løse konflikter, sier Exo-Kreischer.

Får konsekvenser

For på samme tid har bistandsoverføringene sunket jevnt og trutt.

I fjor fikk bistanden en alvorlig knekk da Donald Trump brått skrudde igjen krana til USAID, verdens største bistandsaktør. Imidlertid faller både dette og Nato-vedtaket fra i fjor sommer om en dramatisk økning av forsvarsbudsjettene til 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) utenfor rapportens tidsramme.

Uansett vil et stadig mer ensidig fokus få konsekvenser, mener Exo-Kreischer. I tillegg får større kriser, som klimaendringene, altfor lite oppmerksomhet.

– Det er som å prøve å slukke branner med altfor lite vann. Du kan ikke bombe en tørke eller skyte på klimaendringer, påpeker ONE-direktøren.

Tre ganger dyrere

Exo-Kreischer viser til tall fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som viser at det er tre ganger dyrere å stanse en konflikt enn å hindre den i å bryte ut.

– En oversett krise kan føre til ustabilitet i en hel region. Mangel på utvikling leder til desperasjon, og desperasjon fører ofte til konflikt, påpeker han.

Både krigen i Sudan og Boko Harams herjinger i Nigeria kan ses som eksempler på dette, ifølge ONE.

Organisasjonen peker også på at trenden har geopolitiske konsekvenser.

– Kina øker nå sin globale innflytelse gjennom å investere både i forsvar, utvikling og diplomati. De har verden største diplomatiske nettverk. Russland styrker på sin side båndene med sårbare og autoritære stater gjennom å bytte sikkerhet mot diplomatisk støtte, sier Exo-Kreischer.