Nytt tysk venstreparti vil stanse våpenhjelpen til Ukraina

Det nye partiet, som nyhetsbyrået AFP omtaler som venstrepopulistisk, har fått navn etter stifteren Sahra Wagenknecht (54). Partiet har sprunget ut av Die Linke etter interne uenigheter.

Hun talte lørdag til 450 støttespillere i den tidligere Kosmos-kinoen i Karl-Marx-Allee i den tyske hovedstaden.

– Vi leverer våpen til Ukraina for en seier som selv ikke de ukrainske generalene tror på. Krigen må bli brakt til ende, og veldig raskt, gjennom forhandlinger, sa hun til stor applaus.

Detaljer om hvilke innrømmelser partiet mener Tyskland bør gi til Russland for å stanse krigen, og hvilken rolle Ukraina skal ha i disse forhandlingene, er ikke kommet fram.

Legger skylden på Ukraina

Wagenknecht forble kommunist etter Berlinmurens fall og deler i likhet med mange andre østtyskere en mistro mot Vesten. Mange mener Ukraina selv er skyld i den russiske invasjonen. Lignende holdninger kan også finnes igjen i for eksempel Ungarn.

Tysklands sosialdemokratiske statsminister Olaf Scholz står fast på våpenstøtten til Ukraina, selv om han ifølge tyske medier blant annet ikke vil levere langtrekkende krysserraketter til landet i frykt for å eskalere konflikten ytterligere.

Men Tyskland har blant annet gitt luftvernsystemer til Ukraina, våpen som har bidratt til å begrense ødeleggelsene i de store russiske angrepene mot infrastrukturen i landet denne vinteren.

Forhandlingsvilje?

Myndighetene i Moskva avviste fredag en nyhetsmelding fra Bloomberg der det het at Putin hadde tatt kontakt med USA for å sondere mulighetene for fredssamtaler. Dette skulle blant annet omfatte at Russland droppet kravet om ukrainsk nøytralitet.

– Nei, denne meldingen er feil. Dette stemmer overhodet ikke overens med virkeligheten, sa Putins talsmann Dmitrij Peskov ifølge Reuters.

Russlands president Vladimir Putin har vært tydelig på at Russland ikke har endret sine ambisjoner i Ukraina. Noen av landets påskudd for å invadere Ukraina var den angivelige nødvendigheten av å «denazifisere landet» og å stanse et pågående «folkemord» mot den russisktalende befolkningen.

– Det blir fred når vi oppnår målene våre, sa den russiske presidenten på en pressekonferanse med vestlige medier i desember.

De russiske styrkene har den siste tiden presset ukrainerne, som sliter med manglende forsyninger, hardt. Det er samtidig sterk tvil knyttet til den videre støtten fra USA og EU.

USA og EU?

I USA blokkerer republikanerne som kontrollerer Representantenes hus, videre amerikansk våpenstøtte til Ukraina. En del av partiets representanter har gitt uttrykk for at de gjerne ser at USA viderefører støtten, men så langt har det ikke blitt enighet om saken. Ukraina-støtten er bakt inn i en større budsjettpakke som også omfatter svært omstridte tiltak langs USAs grense mot Mexico.

Det pågår forhandlinger om denne pakken i Senatet, men Mike Johnson, den republikanske lederen i Representantenes hus, avviste fredag utfallet av disse forhandlingene – uansett hva det blir.

Signaler fra EU-hold tyder også på at Ungarn ikke har tenkt å droppe sin motstand mot unionens Ukraina-støtte foran toppmøtet neste uke.

– Forhandlingene er blitt litt mer kompliserte. Ungarn har ikke vært særlig fleksibel i dette spørsmålet, sier EU-kilden, som ikke ønsker å bli navngitt.

Tjenestemannen legger til at frustrasjonen med Ungarn øker blant de andre medlemslandene, som ønsker å gi mer hjelp til Ukraina.