Ny trusselvurdering: Natos Grønland-strid styrker Russland og Kina

– Mye av grunnlaget for norsk sikkerhet utfordres, og vi må innse at verdensordenen slik vi kjente den, er i oppløsning.

Det skriver etterretningssjef Nils Andreas Stensønes i innledningen til årets Fokus-rapport, Etterretningstjenestens vurdering av sikkerhetsutfordringene Norge står overfor.

Han viser til at stormakter åpenlyst prioriterer egeninteresser for rask vinning, og at interessesfærer der den sterkestes rett rår, er tilbake – uten å nevne USA.

Rapporten er én av tre offentlige trusselvurderinger som legges fram fredag. De andre er fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Ser Nato som svekket

USAs nye sikkerhetsstrategi om dominans av den vestlige halvkule og presset mot Grønland har skapt splittelse i Nato. Dette danner noe av bakteppet for E-tjenestens rapport.

– Russland og Kina søker en geopolitisk inndeling i interessesfærer og fremskyndelse av en multipolar verden. Begge deler oppfatningen om at Vesten, og især det transatlantiske samarbeidet, har slått sprekker.

Begge land ser dette som en mulighet til å styrke innflytelse globalt og konsolidere kontroll i sine nærområder, heter det videre.

Russland har innrettet seg for en varig konfrontasjon med Vesten, der Norge vil fortsette å være en del av fiendebildet. Kreml oppfatter Russlands evne til å stå i krig som sterkere enn Ukraina og Vestens, og det er ingen reell forhandlingsvilje så lenge dette råder, slår E-tjenesten fast.

Både kinesiske og russiske øyne mot Arktis

Natos Grønland-krise blir fulgt med argusøyne både i Moskva og Beijing.

Begge land ønsker å styrke tilstedeværelsen på Svalbard, ifølge Etterretningstjenesten.

– På den ene siden ser de på en eventuell endring av status quo som bekymringsfull. På den andre siden kan transatlantisk uenighet om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Arktis tjene både russiske og kinesiske interesser.

Kina har trappet opp sin aktivitet i Arktis. I fjor seilte fem kinesiske forskningsskip i polhavet, opp fra tre i 2024 og ett i 2023. Kineserne gjennomførte også for første gang bemannede dykk til havbunnen.

Kinas mål er blant annet å sikre tilgang til viktige naturressurser.

– På lengre sikt er det Kinas ambisjon å utvikle evnen til å operere selvstendig i polare strøk, militært så vel som sivilt.

Trusler fra statlige aktører

Også her hjemme er Norge truet av utenlandske aktører. PST peker særlig mot Russland, Kina og Iran.

Økt spenning i Europa gjør Norge mer interessant for russisk etterretning. Flere militærmål og alliert tilstedeværelse og aktivitet gjør at sikkerhetstjenesten venter mer russisk etterretningsaktivitet.

NSM påpeker at prorussiske hackere sto bak et sabotasjeangrep mot en demning i Bremanger i august i fjor.

Både Russland og Iran vil trolig gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i år, mener PST. I tillegg påpekes det at Kinas evne til å gjennomføre slike aksjoner er styrket.

PST mener at både Kina og Iran aktivt kartlegger og kan utøve press mot personer og grupper i Norge som er motstandere av de to landenes regimer.

Uoversiktlig terrortrussel

Bildet av hvilke aktører som utgjør terrortrusler mot Norge, er mer uoversiktlig enn før, advarer PST.

– Det underbygges av at statlige aktører ved hjelp av proxy-aktører kan forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge, skriver PST-sjef Beate Gangås, som legger til at slike aksjoner kan være mer krevende å oppdage i tide.

Fortsatt er det truslene fra ekstreme islamister og høyreekstremister som anses som mest overhengende, ifølge både PST og E-tjenesten.

Militante islamisters angrepsaktivitet mot Vesten har «økt betydelig» siden 2023, slår E-tjenesten fast. De vellykkede angrepene har imidlertid vært av enklere karakter, og en høy andel har blitt avverget.

Tjenesten slår fast at trusselen fra «høyreekstremister kommer primært fra soloaktører tilknyttet miljøer med fokus på voldsutøvelse snarere enn ideologi».

PST venter at den negative utviklingen med unge som radikaliseres, vil fortsette. Den viktigste arenaen for radikalisering er stadig internett.

Alvorlige mangler

2026 er totalforsvarsåret, slår NSM-direktør Arne Christian Haugstøyl fast. Han ber norsk næringsliv bruke året til å styrke egen sikkerhet, oppdatere beredskapsplaner og øve.

NSM peker på «vesentlige mangler» i det forebyggende sikkerhetsarbeidet til virksomheter i Norge og sier disse går igjen i flere sektorer.

Blant annet dominerer få amerikanske aktører skytjenestene og romovervåking, mens Kina dominerer verdikjedene for elektriske batterier til kjøretøy – blant dem elbusser i norske byer.

NSM roper også varsku om IT-sikkerheten. I fjor fikk direktoratet fullstendig kontroll over informasjonssystemene i de aller fleste statlige virksomhetene de testet.

Flere sårbarheter var felles for virksomhetene, blant dem manglende segmentering av roller, svake administratorpassord og gjenbruk av passord og lokaladministratorer.

– Det er lett å føle på avmakt med et dystert trusselbilde, men det er det motsatte av dette som kreves nå. Selv om trusselbildet kan variere, er langsiktig forebyggende sikkerhetsarbeid helt avgjørende for et motstandsdyktig Norge, sier Haugstøyl.