Ny rapport om norsk øyehelse:
– Svekket syn koster samfunnet 16,5 milliarder i året

En fersk rapport anslår at over 320.000 lever med synshemminger her til lands. Dette koster det norske samfunn i overkant av 16,5 milliarder kroner, ifølge rapporten «Status for øyehelse i Norge».

Dette skal være et moderat anslag, og kostnadene er fordel på sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap, altså kostnader knyttet til tapt arbeidskraft. Sistnevnte står for 2,3 milliarder, noe som tilsvarer 2300 årsverk.

Sammenlignet med andre OECD-land har Norge en høy andel innbyggere med moderat eller alvorlig synshemming, med 3,1 prosent, ifølge beregningene i den ferske rapporten.

Rapporten, som skal være den første av sitt slag i Norge, er utarbeidet av konsulentselskapet Menon Economics på vegne av Norges Blindeforbund og optikerkjeden Specsavers.

Les også:Syn og øyehelse: Synet ditt kan lure deg

– Øyehelse er underprioritert

– Øyehelse har lenge vært underprioritert av det offentlige. Hvis man begynner å miste hørselen vil man få økonomisk støtte for behandling og høreapparat. Begynner derimot synet å svikte, er du i de fleste tilfeller nødt til å dekke dette selv, sier leder i Blindeforbundet, Unn Ljøner Hagen, i en pressemelding.

Hun mener rapporten viser at man har undervurdert hvor stor kostnad dette er både for berørte enkeltpersoner og for samfunnet.

– Nå er det på høy tid at politikerne retter blikket mot øyehelsen og forstår hvilket samfunnsproblem vi står ovenfor, inkludert den økonomiske belastningen, sier Hagen.

Les også:Mobilfunksjonene for deg med nedsatt syn

– Manglende briller og uoppdagede øyesykdommer er et stort problem

Øyesykdommer og såkalte brytningsfeil er de vanligste årsakene til synshemming i Norge.

Ukorrigerte brytnings- og akkomodasjonsforstyrrelser, står alene for mer enn 60 prosent av sykdomsbyrden innen øyehelse.

I tillegg er det en rekke ulike øyesykdommer, hvor de mest utbredte er katarakt (grå stær), glaukom (grønn stær), makuladegenerasjon (AMD) og diabetisk retinopati.

De vanligste øyesykdommene i Norge

Katarakt (Grå stær)

Katarakt innebærer at den normalt klare linsen i øyet blir uklar. Sykdommen er ikke smertefull, men uklart syn forårsaket av katarakt vanskeliggjør flere dagligdagse oppgaver. Det blir vanskeligere å lese, kjøre bil eller å se ansiktsuttrykk. Behandling av katarakt skjer ved et enkelt kirurgisk inngrep, der den uklare linsen erstattes med en ny, kunstig linse.
Glaukom (Grønn stær)

Glaukom er en progressiv nerveskade/sykdom som er assosiert med høyt intrakulært trykk. Ubehandlet vil tilstanden føre til blindhet. Glaukom opptrer i ulike typer, hvor kronisk glaukom er den vanligste. Kronisk glaukom utvikles gradvis slik at den rammede ofte ikke merker synsendringene før tilstanden har nådd et sent stadium. Synstap forårsaket av glaukom kan ikke gjenopprettes. Men ved sykdomstilfeller som oppdages tidlig kan riktig behandling forhindre utviklingen i synstap. Tilstanden krever generell behandling resten av livet.
Makuladegenerasjon (AMD)

Det skilles ofte mellom tørr og våt makuladegenerasjon. Tørr makuladegenerasjon forårsakes av gradvis nedbryting av de lyssensitive cellene i makula over flere år. Makula er den delen av netthinnen som sørger for klart syn i den direkte synslinjen. Over tid vil synet forverres, og dette kan påvirke evnen til bl.a. å lese, å kjøre bil og å gjenkjenne ansikter. Våt makuladegenerasjon er en kronisk øyesykdom som forårsaker uskarpt syn eller et blindt punkt i synsfeltet. Det forårsakes generelt av unormale blodårer som lekker væske eller blod inn i makula. Tidlig påvisning og egenomsorg kan bremse utviklingen av synstap.
Diabetisk retinopati

Diabetisk retinopati er en komplikasjon som er forårsaket av diabetes og som rammer øynene. Det forårsakes av skader på blodårene til det lyssensitive vevet i netthinnen. I tidlige stadier gir ikke diabetisk retinopati særlig symptomer, noe som gjør det vanskelig for en selv å oppdage at en har denne sykdommen. Går det for lang tid uten behandling kan sykdommen forårsake blindhet. Tilstanden kan utvikles hos personer med diabetes type 1 eller 2.

Kilde: Rapporten Status for øyehelse i Norge

Synshemming som skyldes brytnings- og akkomodasjonsfeil, vil i stor grad kunne unngås ved bruk av riktig tilpassede briller eller kontaktlinser. Regelmessige synsundersøkelser vil dermed kunne forhindre en stor del av synshemming.

– Manglende eller feil briller eller uoppdagede øyesykdommer er et stort problem, uttalte Bente Monica Aakre, instituttleder og førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge, til ABC Nyheter i fjor.

Norske barn gjennomgår obligatorisk synsundersøkelse hos helsesøster ved fireårskontrollen. Etter det er man stort sett på egenhånd når det gjelder oppfølging av øyehelse. Slik burde det ikke være, ifølge Aakre som syntes norske politikere bør se til Skottland som har gratis synsundersøkelser for alle.

– Hovedproblemet med dagens ordning er at du må ta ansvaret for egen øyehelse selv. For noen andre deler av helsa finnes det god offentlig oppfølging, uttalte Aakre.

Det er også viktig å øke fokuset på barn og syn gjennom bevisstgjøring i skolen og blant foreldre om sammenhengen mellom læring og godt syn. Synsundersøkelser kan avdekke synsrelaterte lærevansker.

— Synstap er ikke bare en kostnad og ulempe for samfunnet, men også noe som kan føre til redusert livskvalitet hos de som rammes av det. Vi opplever ofte at pasienter kommer inn med plager de har hatt lenge, uten å vite at en synskorrigering er alt som trengs. Et annet aspekt er at desto tidligere man oppdager øyesykdommer, desto større mulighet er det for å behandle og bremse skadene. På globalt nivå anslår faktisk verdens helseorganisasjon (WHO) at 80 prosent av all synshemning er mulig å unngå, og rapporten viser at andelen vil være betydelig også i Norge, sier fagsjef og optiker Trine Johnsen i Specsavers, i en pressemelding.

Flere helsepolitikere på Stortinget har tidligere uttalt til ABC Nyheter at dagens offentlige synshelsetilbud er altfor dårlig.

Noe behandling innenfor øyehelse dekkes av det offentlige, men ventetiden både for å sette diagnose og for å få behandling er lang.

Ifølge den ferske rapporten er det betydelige forskjeller i ventetid for behandling av øyesykdommer ved norske sykehus.

Kirurgi er den eneste behandlingen av grå stær. Behandlingen tilbys ved 26 ulike offentlige behandlingssteder, og i fjor var det registrert nesten 22.000 behandlinger i det offentlige. Ifølge rapporten var det en variasjon i ventetid fra 21 uker til 104 uker. Gjennomsnittlig ventetid var 64 uker, viser kartleggingen.

Generalsekretær i Norges Optikerforbund, Hans Torvald Haugo, har tidligere uttalt til ABC Nyheter at optikere kan være med å avlaste det offentlige helsevesen, blant annet når det gjelder øyesykdommer som hører alderdommen til.

– Ta for eksempel grå stær-operasjoner. I noen deler av landet vil pasientene ha veldig lang reisevei til øyelege. I realiteten kunne nesten alt av undersøkelser og oppfølging blitt gjennomført lokalt hos optikeren, mens operasjonen ble gjort på sykehuset, uttalte han til ABC Nyheter og fortsatte:

– Hvis vi ikke tenker smart blir tilgangen til øyehelsetjenester mer og mer vanskelig i årene fremover. Vi blir flere eldre og dermed kommer andelen som får øyesykdommer, til å øke. Tidspunktet for å gjøre noe er nå.