Norge
Ny rapport fra Filminstituttet: Ungdom velger trygt og kjent innhold
Ungdom mellom 15 og 19 år har ikke forlatt tradisjonelle medieformer – de har aldri vært der. Det viser en ny rapport fra Norsk filminstitutt.
Siste
-
Regjeringens omstillingskommisjon er klar – flere tidligere politikere er med
-
Irans utenriksminister sier Storbritannia er medskyldig i USA og Israels angrep
-
Blå Kors: Naturlig for oss å fortsette samarbeidet med kronprinsessen
-
Astrups bilder reiser for første gang til Japan
-
Human Rights Watch kritiserer utlevering av norsk aktivist til Hellas
Rapporten, kalt «I strømmen av innhold: 15–19-åringers forhold til norske filmer, serier og kino», er utarbeidet av Opinion på oppdrag fra Norsk filminstitutt og Kulturtanken.
Funnene gir ifølge en pressemelding ny kunnskap om hvordan ungdom oppdager innhold, hvilke fortellinger og kvaliteter som engasjerer dem, og hva som må til for at norsk film og norske serier skal være relevante i møte med internasjonale aktører.
Enorm konkurranse
Aldersgruppen har vokst opp i et medielandskap der algoritmer styrer, plattformer brukes om hverandre, og over 7,5 timer daglig tilbringes på internett. Det beskrives i rapporten som «en grunnleggende medievane de tar med seg inn i voksenlivet».
– Ungdom mellom 15 og 19 år navigerer i en mediehverdag preget av et enormt strømmetilbud og global konkurranse om oppmerksomhet. Det påvirker hvordan de oppdager, velger og forholder seg til historier, sier Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt, ifølge pressemeldingen.
Rapporten viser at unge velger innhold etter hva de trenger akkurat der og da, gjerne noe trygt, kjent og uanstrengt. Mer enn 7 av 10 ser serier først og fremst for å slappe av, og over 8 av 10 ser filmer eller serier de har sett før.
Prisen stopper
Over halvparten har sett en eller flere norske filmer eller serier den siste måneden. Når språk, miljø og sosial dynamikk treffer, gir norsk innhold en nærhet som internasjonalt innhold aldri kan levere.
Samtidig viser rapporten at de også raskt gjennomskuer det som skurrer – enten det er kunstig slang, pedagogiske undertoner eller «et ungdomsliv som føles skrevet av voksne som husker feil».
87 prosent av ungdommer 15–19 oppgir at de har vært på kino én eller flere ganger det siste året, men blant annet oppleves billettpriser som høye, «særlig når strømming oppleves som gratis», heter det.