Ny Putin-lov vekker uro:
Kan sende soldater utenlands

Vladimir Putin er i ferd med å få enda større fullmakter til å bruke russiske styrker utenfor landets grenser. Et nytt lovforslag i Russland åpner for at presidenten kan sende militære styrker ut for å «beskytte» russiske borgere som blir arrestert, holdt tilbake eller straffeforfulgt i utlandet.

Lovforslaget er allerede vedtatt i første behandling i den russiske nasjonalforsamlingen, og ifølge The Times er det lite som tyder på at det vil møte reell motstand videre i systemet. Forslaget beskrives som en utvidelse av en eksisterende lov som allerede gir Putin adgang til å bruke makt for å ivareta russiske nasjonale interesser.

Frontalangrep på Vesten

Det er ikke bare ordlyden i loven som vekker oppsikt. Bekymringen er at Kreml på nytt forsøker å skaffe seg et juridisk påskudd for militære operasjoner utenfor Russland. Putin brukte lignende argumentasjon da han hevdet at Russland måtte beskytte russisktalende og etniske russere i Ukraina før fullskalainvasjonen i 2022.

Den russiske parlamentslederen Vjatsjeslav Volodin forsvarte lovforslaget med et frontalangrep på Vesten.

– Vestlig rettsvesen har i praksis blitt et undertrykkelsesverktøy. Under disse omstendighetene er det viktig å gjøre alt som er mulig for å beskytte våre borgere, sier han.

nyheter

– Dette vil gi den avskrekkende virkningen vi trenger

Loven kan også få betydning for land som er medlemmer av Nato og for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). 

Ett av scenariene som trekkes fram, er at Russland kan bruke loven som begrunnelse dersom russiske borgere blir pågrepet etter ordre fra ICC. Domstolen utstedte i 2023 arrestordre på Putin og Maria Lvova-Belova, som er anklaget for tvangsdeportasjon av ukrainske barn.

Noen analytikere frykter også at lovforslaget kan brukes til å teste grensene for Natos artikkel 5. Enkelte mener Moskva kan forsøke å bygge et påskudd for innblanding i Estland, med henvisning til landets store russisktalende befolkning. 

Merker presset

Estland har allerede merket presset: I mai opplyste landet at et russisk kampfly gikk inn i Nato-luftrom over Østersjøen for å hindre stansingen av et fartøy på vei mot Russland.

Lovforslaget blir også sett i sammenheng med Russlands såkalte skyggeflåte – eldre tankskip som brukes for å omgå vestlige sanksjoner mot russisk oljeeksport. Europeiske land har trappet opp innsatsen mot slike skip, men frykten for russisk gjengjeldelse har også vokst. Estlands marine har nylig stanset tilbakeholdelser av slike fartøy fordi risikoen for militær eskalering ble vurdert som for høy.

Den russiske opposisjonsjournalisten Farida Rustamova mener lovforslaget først og fremst er ment som et trusselbrev til land Russland regner som fiendtlige.

– Det virker som hensikten med dokumentet ikke er å gi Putin flere fullmakter – dem har han allerede nok av – men å skremme uvennlige land med mulige operasjoner fra russisk etterretning og militæret, skriver hun.