Ny ordning sikrer millionbeløp fra strømmetjenestene til norske produksjoner

Strømmetjenestene vil ifølge bidra med 150 til 200 millioner kroner årlig fra 2026. Det er et flertall bestående av Høyre, Venstre, SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet i familie- og kulturkomiteen på Stortinget som er blitt enig om vedtaket.

Det vil føre til en lovendring i Kringkastingsloven og gjøre at strømmetjenester som Max, Netflix, Disney og Amazon Prime investerer direkte i norsk innhold, melder NRK.

De må heretter investere direkte et beløp som tilsvarer 4 prosent av omsetningen deres i det norske markedet, ifølge en pressemelding fra Virke.

Virke fornøyd

Leder i Produsentforeningen i Virke, Åse Kringstad, er fornøyd:

– Store strømmeaktører som tjener penger på det norske markedet, ved å ha norske seere som abonnenter, skal nå endelig få en rolle i kretsløpet og bidra tilbake igjen til at det blir laget nye norske filmer og serier, sier Kringstad og kaller det «et av de viktigste filmpolitiske grepene i nyere tid».

Hun sier til NRK at det har vært politisk krevende å få gjennomslag for lovendringen, som har vært diskutert siden det såkalte filmforliket i 2015. Hele 16 andre europeiske land har allerede innført en slik type ordning for å sikre finansiering av nasjonalt innhold.

– Dette er en kjempeviktig dag, for nå kan vi ønske strømmeaktørene velkommen inn i vårt økosystem, sier Elisabeth Sjåstad, forbundsleder i Norsk Filmforbund, til NRK.

Forutsigbarhet

For bransjen vil dette bety mer penger, forutsigbarhet og muligheter – noe som vil gi rom for flere produksjoner, arbeidsplasser og i neste omgang flere kvalitetsproduksjoner på norsk.

Saksordfører for saken i Stortinget, Torstein Tvedt Solberg (Ap), har stor tro på den nye loven. Han mener den vil sikre at strømmeselskapene vil fortsette å investere i Norge – noe som allerede har gitt filmsuksesser som «Troll».

– Det er vårt eneste politiske virkemiddel for å sikre ivareta norsk språk og kultur for fremtiden på disse plattformene, sier Tvedt Solberg.