Ny måling: Syv av ti nordmenn har allerede bestemt seg

En undersøkelse gjennomført av InFact for ABC Nyheter viser at 71,8 prosent av de stemmeberettigede allerede har bestemt seg for hvlket parti de vil stemme på. Samtidig oppgir 22,2 prosent at de fortsatt er usikre. 

Dermed blir resten av valgkampen avgjørende for om det blir borgerlig eller sosialistisk flertall.

– Dette er et valg som er helt åpent. Små utslag kan avgjøre. Noen valg er det veldig klar ledelse. Slik er det slett ikke nå. Derfor er valget ikke avgjort.

Det sier valgekspert Svein Erik Tuastad til ABC Nyheter.

Ifølge en ny InFacts undersøkelse for ABC Nyheter, har syv av ti velgere allerede bestemt seg.

– Jeg er ikke overrasket. Tallene stemmer veldig godt overens med slik det var ved sist valg, sier Tuastad.

De eldste er sikre – de yngste tviler

1142 respondenter ble stilt det samme spørsmålet: «Har du bestemt deg for hva du skal stemme ved stortingsvalget til høsten?»

Av de mannlige respondentene svarte 76,3 prosent «ja», mens 67,3 prosent av de kvinnelige respondentene svarte «ja». 18,1 prosent av mennene hadde ikke bestemt seg ennå, mens 26,5 prosent av kvinnene svarte det samme.

5.9 prosent av de spurte har enten oppgitt at de ikke kommer til å stemme, eller at de ikke ønsker å svare.

Den geografiske fordelingen viser at flest velgere i Nord-Norge allerede har bestemt seg, mens flest velgere i Oslo fortsatt er usikre.

Det er også en markant forskjell mellom aldersgruppene. Mens om lag åtte av ti velgere fra 45 år og oppover har bestemt seg, svarer kun seks av ti velgere under 45 år det samme. 

– Kan tilsi at flere stemmer taktisk

– Hvor sannsynlig er det at usikre velgere lar seg påvirke så kort tid før valget?

– Det skjer en påvirkning fordi mange veier for og imot på ting som kan bli litt klarere utover i valgkampen. En god del av disse velgerne har et knippe på to til tre parti de vurderer, påpeker Tuastad.

Han tror også dette valget, i likhet med foregående valg, vil kunne bli avgjort ved taktisk stemmegivning.

– Over én av ti pleier å stemme taktisk. Dette valget, hvor sperregrensen er så avgjørende for hvilken side som vinner, kan tilsi at flere kanskje stemmer taktisk. Da kan ting som skjer i valgkampen påvirke. En annen ting er at det kan komme nye saker mer frem i nyhetsbildet. De vil kunne påvirke de som ikke har bestemt seg, svarer valgforskeren, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

– Frp er sårbare

– Hvis de usikre velgerne blir sittende på gjerdet, og ikke stemmer – hvilke parti tjener Stradisjonelt mest på det?

– Det veksler jo i stor grad mellom partiene hvor mange usikre de har. Fremskrittspartiet vil generelt tjene på om de usikre ikke stemmer, siden de selv har så få av dem. Samtidig er Frp sårbare ved at mange av dem som ikke stemte i forrige valg, nå vil stemme Frp. Dette er velgere som kanskje vil delta litt mindre enn det ser ut, og det kan svekke Frp.

– Hvordan tror du undersøkelsen vil bli tolket og brukt i valgkampinnspurten av de ulike partiene?

– Jeg tror det er ulikt for hvilket parti det gjelder. De mindre partiene vil prøve å få ut at denne gangen lønner det seg virkelig å stemme på dem, egentlig stemme taktisk, for å sikre at rett side vinner valget. Det vil de jo ha rett i. De større partiene tror jeg vil satse mye på å mobilisere kjernevelgerne. Ap og Frp er i en situasjon der de kan tenke at so far, so good, og at de bør fortsette med det de har gjort, for velgerne liker det.

– Høyre er i en stresset situasjon

Tuastad mener likevel det er en tydelig forskjell på partiene, og at Høyre har mest grunn til å være nervøs.

– Høyre er mer i en stresset situasjon. De må finne balansen mellom å markere seg og ikke virke helt overspent. Samtidig er det også en balansegang for de om å være saklige og ikke skape splid på egen borgerlig side, samtidig som de trenger å vinne tilbake velgere fra Frp. De har et godt kort i at Erna er limet på borgerlig side, så det vil de gjerne bruke mer, forventer valgekspert Svein Erik Tuastad.

Rådgiver Per Rusten i InFact kommenterer funnene i undersøkelsen slik:

– Kvinner og 30–44-åringer er tydelig mer ubestemte. Valgundersøkelsen 2021 viser også at kvinner og velgere i 30–40-årene oftere bestemmer seg senere, det vil si under valgkampen, like før valgdagen og på selve valgdagen. Dette er et kjent mønster. Det betyr at det fortsatt er rom for bevegelse i disse gruppene gjennom valgkampen.

Hvilket parti de usikre velgerne til slutt vil lande på, avhenger av flere faktorer.

– Mye vil avhenge av mobilisering og hvilke saker som oppleves relevante. Men man må huske på usikkerheten er større i undergrupper med større feilmargin, og én måling etablerer ikke en trend, påpeker InFact-rådgiveren.