Verden

Ny klimarapport: Intens hetebølge i Norden og rekordstore skogbranner i Europa i fjor

Hetebølgen i deler av Norge, Sverige og Finland i fjor sommer var den lengste som noen gang er registrert, fastslår ny rapport om Europas klima.

En syklist så utover Maridalsvannet ved Oslo i midten av juli i fjor, da det var meldt tropenatt i alle landets fylker og hetebølge i store deler av Norden.
Publisert Sist oppdatert
SE SISTE NYHETSVIDEO

Nesten hele kontinentet hadde temperaturer over gjennomsnittet i fjor, og noen av de voldsomste utslagene var i Norden i juli.

I Frosta i Trøndelag ble det målt 34,9 grader, påpeker forfatterne av rapporten om tilstanden til Europas klima i 2025.

På samme tid var Norskehavet rammet av det forskerne kaller en marin hetebølge.

Samlet sett var snittemperaturen i overflaten av europeiske havområder i fjor den høyeste som noen gang er registrert.

Massive skogbranner

Hetebølger og tørke øker risikoen for skogbrann. Klimautslippene fra europeiske skogbranner var i fjor de høyeste siden registreringene begynte – og nye brannutslippsrekorder ble satt i Spania, Storbritannia, Kypros, Nederland og Tyskland.

Områdene som brant, var til sammen på over én million hektar. Også det var ny rekord.

– Med stigende temperaturer og omfattende skogbranner og tørke er bevisene utvetydige: Klimaendringene er ikke en framtidig trussel, men virkeligheten her og nå, sier Samantha Burgess ved den europeiske meteorologiske organisasjonen ECMWF.

ECMWF har ansvaret for klimaovervåkingstjenesten til EUs Copernicus-program. Den nye rapporten er laget av ECMWF og Verdens meteorologiorganisasjon (WMO).

Hete-episenter i Stor-Elvdal

Den nordiske hetebølgen i juli rammet regionen som av forskerne kalles «sub-arktisk Fennoskandia». Det vil si Norge, Sverige og Finland nord for den 60. breddegrad – som i Norge går rett nord for Oslo.

Hetebølgen varte i 21 dager, noe som var ny rekord for denne regionen, ifølge rapporten.

Tidligere har Meteorologisk institutt meldt at Stor-Elvdal i Østerdalen hadde 15 dager på rad med temperaturer over 27 grader. Basert på deres definisjon var dette den lengste hetebølgen som noen gang er registrert i Norge.

En kvinne med en hageslange forsøkte å slukke en brann i Santa Baia De Montes nordvest i Spania i august i fjor. Spania var et av landene som i 2025 hadde rekordstore klimautslipp fra skogbranner.

I den nye rapporten påpekes at gradestokken steg over 30 grader flere steder nord for polarsirkelen.

I Storforshei i Nordland, som ligger nærmest rett på polarsirkelen, var det mer enn 30 grader i tolv dager på rad, meldte NRK i fjor sommer.

– Kraftige utslag

Mens Nordland fikk sydenvarme, fortsatte Europas isbreer å krympe. På Island var massetapet fra breene det nest største som noen gang er registrert.

På Grønland forsvant 139 milliarder tonn is, ifølge den nye rapporten. Smeltingen her bidrar til at havnivået langsomt stiger over hele verden.

– Rapporten viser at klimaendringer får kraftige utslag i Norden og Arktis. Når hetebølger blir hyppigere og mer ekstreme, presses naturen her langt over sine tålegrenser. Et varmere hav og tørrere landskap svekker også norsk beredskap og matsikkerhet fra fiskeri og jordbruk, sier generalsekretær Karoline Andaur i miljøorganisasjonen WWF i en uttalelse.

Samlet sett var 2025 det varmeste året i Norge siden målingene startet. Også temperaturen i sjøen langs norskekysten var rekordhøy.

Dyre- og plantearter både på land og i havet påvirkes av oppvarmingen. Mange arter rammes i tillegg av tap av leveområder og nye nedbørsmønstre.

– Må kutte utslipp

Av alle verdens kontinenter er det Europa som varmes opp raskest. Blant årsakene er endrede værmønstre og det faktum at de nordligste delene av Europa ligger i Arktis – som er regionen med den raskeste oppvarmingen.

I en kommentar til den nye rapporten minner klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) om at oppvarmingen fører til mer ekstremvær, flommer og tørkeperioder.

– Skal vi klare å gjøre noe med dette, må Norge, og resten av verden, kutte klimagassutslippene så raskt som mulig. Det betyr en omstilling til et samfunn uten utslipp, men vi må også tilpasse samfunnet slik at vi er bedre rustet til å møte et tøffere klima enn før, sier han.

– Høyere temperaturer høres kanskje hyggelig ut, men det kan også få konsekvenser for jordbruket, for beredskapen vår, og ikke minst naturen vår, legger han til.