Ny jobb-bombe fra USA

(Artikkelen er først publisert av Finansavisen)

Amerikansk sysselsettingsvekst har vært som en jojo de siste månedene, med fall i juli, knallsterk vekst i august og så svak vekst igjen i september.

Fredagens tall for oktober viser en vekst på 165.000 sysselsatte, nok et enormt hopp, og drøyt 100.000 flere enn måneden før, som ble oppjustert til 60.000, og drøyt 100.000 flere også enn konsensusforventningen.

Amerikanske langrenter svarte med et umiddelbart hopp opp med 5-6 basispunkter, etter gradvis reduksjon de foregående dagene. 

Prisingen foran Feds rentemøte i desember gikk fra 63 prosent sannsynlighet for en heving til 73 prosent etter jobbtallene.

Lavere ledighet

Et utfall rundt konsensus på 65.000 ville være tilnærmet en ikke-begivenhet i seg selv, anslo Citi i forkant. Et svakere tall enn ventet ville imidlertid kunne utløse ganske sterke reaksjoner, mente Andrew Hollenhorst, sjeføkonom for USA i Citi, på forhånd.

Årsaken er særlig denne ukens børsdrama, som vitner om en klar risk-off-holdning.

Konsensus ventet uendret ledighetsrate på 4,2 prosent. Også her kom en overraskelse, med en ledighet som sank til 4,1 prosent.

Over tid har ledighetsraten vunnet «popularitet» foran selve sysselsettingsveksten, som har vist seg svært volatil og uforutsigbar.

Sterk produktivitetsvekst

Det var ventet at lønnsveksten i «Nonfarm payrolls»-undersøkelsen ville synke fra 3,2 til 2,9 prosent, men fallet var mindre, til 3,1 prosent årlig rate.

Torsdag viste imidlertid en annen publikasjon fra Bureau of Labor Statistics kraftig produktivitetsvekst i USA, som kan tyde på at uventet høy lønnsvekst likevel ikke bidrar stort til økt inflasjon.

Utenom landbruket økte produktiviteten med 3,6 prosent. Dette bidro til at enhetskostnadene i produksjonen sank med 0,7 prosent (begge mål årsvekst, sesongjustert). 

Unntaket her var i industrien, hvor produktivitetsveksten var svake 0,3 prosent, og enhetskostnadene opp 2,7 prosent.