Ny forskning: Epidemismitte fra dyr vil kunne bli 12 ganger så dødelig

Amerikanske forskere har studert nesten 60 år med epidemiologisk data og funnet et urovekkende mønster. Fire typer dyr til mennesker-infeksjoner har med en eksponentiell vekst, som kan drepe 12 ganger så mange mennesker i 2050 som i 2020, ifølge dem.

Det kommer frem i en ny studie publisert av BMJ Global Health , gjengitt av Euronews.

Les FHI-epidemiolog Solveig Jores vurdering av konklusjonen lengre nede i artikkelen.

Infeksjonssykdommer som overføres mellom dyr og mennesker kalles zoonose eller zoonotisk sykdom. Smitten kan overføres direkte, eller for eksempel via mat, vann, eller såkalte biologiske vektorer, som et insekt.

Sett på tall fra 1960-tallet frem til pandemien

Forskerne hadde sett på til sammen 75 spillover-hendelser i 64 land fra 1963 og frem til 2019, altså frem til før covid-19-pandemien. Disse 75 hendelsene hadde resultert i totalt 17.323 registrerte dødsfall i dette tidsrommet, der alle dødsfallene kunne kobles tilbake til epidemien som hovedårsaken til dødsfallet.

De fire utbruddstypene som bekymrer forskerne er SARS Coronavirus 1 , Filovirus, Machupo virus og Nipahvirus, som alle hadde økt i en eksponentiell vekst fra 1963 og frem til 2019.

Sykdommer forårsaket av de eksponensielt voksende virustypene

SARS Coronavirus 1

• Sars-viruset
• covid-19

Filovirus

• Ebola
• Marburg-viruset

Machupovirus

• Hemoragisk feber

Nipahvirus

• Hjernebetennelse (encefalitt)

De mener dødsfallene disse virusene førte til i 2020 vil nå tolvgangen i 2050.

– Vi anser dette som et konservativt estimat, skriver forskerne Amanda Jean Meadows, Nicole Stephenson, Nita K. Madhav og Ben Oppenheim fra Ginko Bioworks i forskningsrapporten.

I analysen viser trenden at antallet spillover-epidemier har økt ned nesten fem prosent årlig, mens de rapporterte dødsfallene har økt med 8,7 prosent årlig.

FHI-epidemiolog skeptisk

Ved Folkehelseinstituttet (FHI) er seniorforsker og epidemiolog Solveig Jore ikke like overbevist over konklusjonen til forskerne.

«Zoonoser er sykdommer som smitter mellom dyr og mennesker. Disse sykdommene de har laget oversikt over er imidlertid kjente zoonoser (vi vet at disse smitter mellom dyr og mennesker) og ikke såkalte «spillover events», skriver Jore i en epost til ABC Nyheter. Hun jobber i seksjonen for smitte fra mat, vann og dyr i FHI.

«Det er uklart for meg hvordan man skal kunne predikere fremtidens mulige «spillover events» eller pandemier ved å se på frekvensen av historisk sykdomsutbrudd av zoonoser», skriver hun videre og utdyper:

«Såkalte 'spillover events' er et samspill mellom mange ulike faktorer bla interaksjoner mellom arter, fylogenetisk avstand mellom vertsdyr, ulike miljøfaktorer ('drivere') og spesifikke karakteristikker for både patogener, dyr og mennesker».

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Peker på klimaendringer

Siden analysen ble gjort mens Covid-19-pandemien var pågående var den ikke tatt med i resultatene, da den ville forskjøvet tallene. Det er også fortsatt ikke slått fast hvorvidt covid-19 startet som en spillover-epidemi eller zoonose.

– Vår evaluering er at de historiske bevisene tilsier at seriene med nylige zoonotiske spillover-epidemier er ikke et avvik eller tilfeldig klynge, men følge en trend som har gått over flere tiår med spillover-drevne epidemier som har blitt både større og vanligere, forteller forskerne til Euronews.

De mener at trenden tyder på at vi må vente oss til stadig flere og farligere globale smittsomme sykdommer i tiden fremover.

De peker på menneskedrevne klimaendringer som årsaken til økningen i zoonotiske sykdommer, men er mer usikre på påvirkningen det vil ha på den globale helsen.

– Det som er sikkert er at de historiske trendene tilsier at man trenger handling for å adressere store og voksende risiko til global helse.