Ny EU-måling: Markant fall for ja-siden

(Denne saken ble først publisert på Altinget, som ABC Nyheter har et samarbeid med).

Er du tilhenger av EU-medlemskap er den nye EU-målingen til Altinget og ABC Nyheter, utført av Opinion, dyster lesing. Dersom det var avstemning om norsk medlemskap i EU i dag ville Nei-siden vunnet klart.

Dette viser undersøkelsen:

30 prosent ville stemt ja til norsk EU-medlemskap, en markant nedgang fra august 2023, hvor tallet var 35 prosent.

Andelen som er for EU medlemskap er nå tilbake på omtrent samme nivå som i februar 2023, da den var på 31 prosent.

56 prosent ville stemt nei til EU medlemskap. Det er en liten, men ikke signifikant, økning fra forrige måling hvor tallet var 54 prosent.

Ser man tilbake til februar 2023 ser man at EU motstanden gradvis har økt, da var Nei-tallet på 53 prosent.

Andelen som svarer «vet ikke» er 14 prosent. Det er en stor økning fra august 2023 hvor tallet var 11 prosent. I februar 2023 svarte 13 prosent at de ikke vet.

Menn har et tydeligere standpunkt på Nei-siden sammenlignet med kvinner. 61 prosent av menn ville stemt Nei til EU medlemskap mot 52 prosent av kvinner.

En større andel kvinner oppgir «vet ikke» som svar, med 18 prosent av kvinner mot 10 prosent av menn.

Andelen som ønsker EU-medlemskap er høyest i Oslo, på 39 prosent, og lavest på Vestlandet med 23 prosent.

Det er ingen tydelige aldersforskjeller når det gjelder holdning til EU-medlemskap, bortsett fra at de under 30 år i større grad oppgir vet ikke som svar.

Venstre- og MDG-velgerne er mest positive til norsk EU-medlemskap. 52 prosent av Venstre-velgere ville stemt Ja til EU-medlemskap. Det samme ville 51 prosent av MDG sine velgere.

Også Høyre- og Ap-velgere er mer positive til EU enn befolkningen som helhet. Likevel er Nei-andelen er større enn Ja-andelen i begge partier. 39 prosent av Høyre-velgerne ville stemt Ja mens 46 prosent ville stemt nei. I Arbeiderpartiet ville 37 prosent stemt Ja og 52 prosent stemt Nei.

Andelen som er mot norsk EU-medlemskap er klart størst blant Sp-velgerne. Her ville hele 93 prosent stemt Nei.

Kilde: Opinion for Altinget og ABC Nyheter

Trekker frem tre årsaker

Rådgiver i Opinion, Martin Stubban, tror det særlig er tre grunner som til sammen har ført til at ja-siden har gått ned.

– Man ser at en viss grad av EU-positivitet kom som en konsekvens av Russlands invasjon av Ukraina, sier Stubban til Altinget.

Stubban trekker frem hvordan mange da fokuserte på samholdet i internasjonale organisasjoner, slik som EU, for å kunne gjennomføre støtte til Ukraina og sanksjoner mot Russland. I tillegg trekker han frem at EU i seg selv, og internasjonale organisasjoner som helhet, ble en motvekt mot Russland.

• Les også på Altinget: Når du sliter med strømregningen, skal du håpe på regjeringen eller EU?
  
  

Videre tror Stubban at mange har blitt positive til EU på grunn av EUs klimapolitikk.

– Men nå har vi vært gjennom en sommer preget av mye utenrikssaker, spesielt det som skjer i USA og Midtøsten. Ukraina har havnet i bakgrunnen. I tillegg så har man sett en trend med at klimaengasjementet har fått en nedgang i takt med at økonomi har blitt viktigere, forteller Stubban.

Opinion-rådgiveren mener også at EU-valget har hatt effekt. Selv om sentrumspartiene beholdt makten i EU, tror han at det etterlatte inntrykket etter valget har vært at ytre høyre har hatt fremgang.

– Det kan ha skremt noen sentrumsvelgere som støtter opp under internasjonalt samarbeid, og gjort at de er blitt mer usikre, sier Stubban.

– Befester det vi allerede vet

Nei til EUs leder Einar Frogner er fornøyd med tallene.

– Min umiddelbare reaksjon er at dette befester det vi allerede vet. Det norske folk ønsker ikke EU-medlemskap, sier Frogner til Altinget.

– Jeg tror ikke det norske folk ser poenget med EU-medlemskap. Vi klarer oss bedre alene, og vi vil styres av politikere vi har valgt selv, fortsetter han.

Frogner vil ikke gå inn på Martin Stubban sin analyse om effekten mindre fokus på Ukraina-krigen og klima har hatt, men han trekker frem EU-valget som han mener viser en avmakt i Europa.

– I tillegg vil jeg trekke frem energipolitikk, og det å få styre egen energipolitikk. Det er noe som sitter veldig tungt inne hos mange, avslutter Frogner

– Kommer ikke til å være nok

Leder i Europabevegelsen, og stortingsrepresentant for Høyre, Heidi Nordby Lunde synes ikke målingen er spesielt overraskende.

– Vi har sett en økende oppslutning om EU-medlemskap over flere år nå, og det ser nå ut som den trenden er brutt, er Lundes umiddelbare kommentar til Altinget.

Likevel trekker hun frem at det ikke er en stor økning i nei-siden og at de fleste har inntatt en «vet ikke»-posisjon.

• Les mer på Altinget EU/EØS!
  
  

Lederen for Europabevegelsen forteller at noe som stadig overrasker henne, er forskjeller mellom landsdelene.

– Landsdeler som Vestlandet som hadde tjent mest på EU-medlemskap, er likevel de mest negative, sier hun.

Dette er Altinget

Altinget.no er Norges første rendyrkede politiske nettavis. Med 28 nisjemedier i Danmark og 11 i Sverige er Altinget allerede et etablert mediehus i Norden. Målet er å øke forståelsen for nasjonal og europeisk politikk gjennom nisjejournalistikk av høy kvalitet – med et nøytralt utgangspunkt.

Hun er helt enig med Martin Stubban i at et mindre fokus på Ukraina kan ha hatt mye å si for EU-oppslutningen.

– I måneden etter den russiske invasjonen så vi jo den høyest målte oppslutningen om EU på lang tid. Nordmenn ser verdien av det europeiske felleskapet i en usikker verden, men jeg tror ikke norske politikere og politiske miljøer klarer å kommunisere hvor viktig det er for oss i krisetider.

Hun er også enig i at mindre fokus på klima kan ha hatt en effekt, men vil trekke frem at EU har «svart på den utfordringen», med et større fokus på økonomi hos sentrumspartiene under og etter EU-valget i juni.

Nordby Lunde tror videre at norsk EU-debatt fokuserer for lite på enkeltsaker og mest på spørsmålet om ja eller nei.

– Når norske politikere er allergiske mot EU-debatten så blir det vanskelig. Det er en fordummende debatt, vi må diskutere de enkelte sakene.

Til slutt trekker hun frem EØS-avtalen. Høyrepolitikeren tror mange nordmenn mener at den er nok, og at det har en effekt på hvor mange som blir medlemmer.

– Utfordringen med det er at fremover kommer antakeligvis ikke EØS-avtalen til å være nok. Med et mer integrert EU som har satt opp farten så vil det nok også være tyngre for Norge å følge opp, avslutter hun.