Ny etterretning: Atomraketter fra Nord-Korea kan slå ut forsvarssystem i USA

Det går fram av en ny amerikansk etterretningsrapport, skriver Newsweek.

Per dags dato skal Nord-Korea ha ti eller færre interkontinentale, ballistiske raketter (ICBM) til disposisjon. Dette er raketter som kan utstyres med atomstridshoder. Rekkevidden er på mer enn 5.500 kilometer. Med andre ord nok til å kunne ramme mål over hele USA.

«Det finnes ingen del av USA som ikke kan bli truffet av eksisterende ICBM-er», heter det i en redegjørelse fra Pentagon.

Denne trusselen har for så vidt vært kjent lenge, men nå øker Nord-Korea sitt våpenarsenal raskt. Innen ti år er det ventet at landet har minst 50 langtrekkende våpen av dette kaliberet i sitt arsenal. Nord-Korea er i dag et av ni land som har egne atomvåpen.

«Vil øke i omfang»

I den nye etterretningsrapporten blir det advart mot at Nord-Koreas atommissiler vil kunne være i stand til å overvelde forsvarssystemet som beskytter USA. Dersom utviklingen fortsetter i samme tempo som i dag, vil trusselen være reell innen 2035.

«I det kommende tiåret vil missiltruslene mot USA fra mer avanserte konvensjonelle og atomvåpen-kompatible leveringssystemer, øke i omfang og raffinement,» skriver den militære etterretningstjenesten.

USAs forsvarssystem mot innkommende raketter, også kjent som Ground-based Midcourse Defense (GMD), skal kunne for å avskjære langtrekkende raketter. Ifølge Newsweek består systemet av til sammen 64 avskjæringssiloer fordelt på militærbaser i Alaska og California.

Se video: Ukrainsk angrep: Tok ut ammunisjon fra Nord-Korea

Rekkevidde på opptil 14.000 kilometer

Med sin geografiske beliggenhet er Nord-Korea i stand til å ramme svært mange land. Derfor oppfattes landets atomvåpenprogram som en reell trussel mot mange av sine nærmeste naboland, men også av land lenger unna som er innen rekkevidde av landets fryktede atomvåpen.

I oktober testet Nord-Korea en interkontinentalt ballistisk missil, som har en potensiell rekkevidde på opptil 14.000 kilometer. Det har fått alarmklokkene til å ringe i USA og flere andre land. Europa ligger også innenfor disse våpnenes potensielle nedslagsfelt.

Nord-Koreas erklærte hovedfiende, er Sør-Korea. Truslene har vært mange siden Koreakrigen ble formelt avsluttet i 1953, men som i realiteten er en uløst konflikt. Derfor er landene teknisk sett i krig fortsatt.

Omgitt av amerikanske baser

USA har store styrker samlet i Sør-Korea, og har væpnet sin nære allierte til tenne. Skulle det bryte ut en ny Korea-krig, vil det raskt kunne utvikle seg til en storkrig, inkludert bruk av atomvåpen. USA har flere strategiske bombefly og avanserte våpen utplassert på øyer i Stillehavet, blant annet Guam. I tillegg har de baser på Filippinene og Taiwan.

Japan, som også er en alliert av USA, har gjentatte ganger opplevd at prøveutskyting av langtrekkende raketter har fløyet over eget territorium, til kraftige protester.

Nord-Koreas utvidede samarbeid med Russland har ført til økt uro. Landene har lovet hverandre gjensidig militær hjelp dersom ett av landene angripes. Anslagsvis 12.000 nordkoreanske soldater har i vinter kjempet side om side med russiske soldater.

Holder Putins krig i gang

Nord-Korea har også levert betydelig mengder militært materiell til Russland, fortrinnsvis artilleri, men også langtrekkende, konvensjonelle raketter. Det er anslått at nærmere halvparten av russernes artilleri, som er brukt de siste månedene, er levert av Nord-Korea, skriver Kyiv Independent. Med andre ord bidrar Kim Jong-Un sterkt til at den fullskala krigen kan opprettholdes.

Ifølge interne tekniske rapporter fra Russlands forsvarsdepartement, er det indikasjoner på at mellom 70 og 100 prosent av forbruket av artilleri-ammunisjon i enkelte russiske militære enheter, stammer fra Nord-Korea. Totalt leverer Nord-Korea om lag halvparten av alle artillerigranatene som brukes av russiske tropper, ifølge Ukrainas militære etterretningstjeneste (HUR), skriver Reuters.

Trumps sjarmoffensiv overfor Kim Jong-un

Nord-Korea har en rekke ganger tidligere advart og truet USA. Truslene har primært handlet om gjengjeldelse, inkludert bruk av atomvåpen, dersom USA eller Sør-Korea erklærer krig eller gjennomfører et forkjøpsangrep.

Flere amerikanske presidenter har måttet håndtere den militære trusselen fra Nord-Korea. Under Trumps forrige presidentperiode ble forholdet mellom de to landene tilsynelatende endret. Trump besøkt Kim Jong-Un personlig, de snakket varmt om hverandre, og utvekslet til og med brev.

Den uvanlige kontakten resulterte imidlertid ikke i at Nord-Korea trappet ned sin militære opprustning eller utvikling av enda mer sofistikerte våpen. Med Russlands tettere forbindelser til diktaturet i Pyongyang er det frykt for at russerne forsyner Nord-Korea med militærteknologi, inkludert atomvåpen og avanserte satellitter.

Se video: Fanget nordkoreansk soldat: – Jeg vil bli i Ukraina

– Den mest katastrofale trusselen USA står overfor

Da Donald Trump utstedte en ny presidentordre i januar, uttalte han følgende om hvilke truskler USA står overfor i det 21. århundre:

– Trusselen om angrep fra ballistiske, hypersoniske og cruisemissiler, og andre avanserte luftangrep, er fortsatt den mest katastrofale trusselen USA står overfor.

Nord-Korea er i dag underlagt strenge sanksjoner, og mange land har for lengst frosset sin handel med landet. Samtidig lever millioner av nordkoreanere på sultegrensen, ifølge tidligere rapporter.

«Kan true freden i den østasiatiske regionen»

Det er bred enighet om at Nord-Korea er et diktatur, og at atomvåpen truer verdensfreden, men det advares også mot å overdrive landets potensial for krig og destabilisering.

«Påstander om at dette lille landet, nå med atomvåpen, truer verdensfreden, ser bort fra at konflikten på den koreanske halvøya involverer andre aktører med deres egne dagsordener. Det er relasjonene mellom disse aktørene, det politiske og ideologiske maktspillet med undertoner av en tverrkulturell konflikt, som kan true freden i den østasiatiske regionen», heter det i en redegjørelse i Store Norske Leksikon.

Ni atommakter – Iran kan bli den 10.

Ni land i verden har atomvåpen i dag: USA, Russland, Storbritannia, Frankrike, Kina, India, Pakistan, Israel og Nord-Korea. de siste ukene har to av verdens atommakter, India og Pakistan, vært på randen av krig. Israel er i full krig på Gaza, og har også angrepet mål i Libanon, Syria og Jemen.

Russland kriger på 4. året mot Ukraina. I tillegg er Iran i ferd med å utvikle atomvåpen, men landet er ilagt strenge sanksjoner, og er nå i direkte dialog med USA. Målet er å hindre at Iran utvikler nok høyanriket uran til å fremstille atombomber.