Verden
Ny Alzheimer-forskning: Vibrerende madrass ga oppsiktsvekkende resultater
En vibrerende madrass og et vanlig hjertemedikament kan hjelpe hjernen med å kvitte seg med proteiner som forbindes med Alzheimers sykdom, viser en ny finsk studie.
Forskere ved Universitetet i Oulu i Finland har funnet en mulig ny måte å styrke hjernens eget rensesystem på:
Ved hjelp av lavfrekvente vibrasjoner og et legemiddel fikk de hjernen til å skille ut større mengder proteiner som forbindes med Alzheimers sykdom.
Resultatene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Communications.
– Vi kan nå fjerne proteiner mens de fortsatt er løselige, før de danner faste avleiringer. Dette er ekstremt viktig, uttaler professor Vesa Kiviniemi ved Universitetet i Oulu i en pressemelding.
Han forklarer at det kan være svært vanskelig å fjerne slike proteiner når de først har dannet faste avleiringer i hjernevevet.
Lå på vibrerende madrass
I studien deltok 29 friske personer med en gjennomsnittsalder på 44 år.
Forsøkspersonene ble lagt på en spesialutviklet madrass som sender lavfrekvente vibrasjoner gjennom kroppen. Behandlingen varte i 37 minutter.
Deltakerne fikk også nitroglyserin, et legemiddel som utvider blodårene og blant annet brukes mot hjertekrampe.
Forskerne sammenlignet effekten av vibrasjoner alene med kombinasjonen av vibrasjoner og nitroglyserin.
Blodprøver viste at nivået av beta-amyloid, et protein som spiller en sentral rolle ved Alzheimers sykdom, økte etter behandlingen. MR-undersøkelser viste også endringer i væskestrømmene i hjernen.
Forskerne mener resultatene tyder på at proteinene lettere transporteres ut av hjernen og over i blodet. Effekten var særlig tydelig når vibrasjonene ble kombinert med nitroglyserin.
Etterligner det som skjer når vi sover
Hjernen har et eget system for å kvitte seg med avfallsstoffer. Dette er spesielt aktivt når vi sover, og bidrar blant annet til å fjerne proteiner som ellers kan hope seg opp i hjernevevet.
De finske forskerne ønsket å undersøke om denne prosessen også kunne stimuleres mens mennesker er våkne.
– Effekten lignet i stor grad de fysiologiske forandringene vi tidligere har observert under søvn. Dette gjør oppdagelsen særlig interessant som en måte å styrke hjernens egne rensemekanismer på, sier doktorgradsstipendiat Johanna Tuunanen, som er studiens førsteforfatter.
Søvnens betydning for demens har også vært undersøkt tidligere.
ABC Nyheter har omtalt en stor studie som fant at personer med svært uregelmessig søvnrytme hadde 53 prosent høyere risiko for demens enn personer med regelmessige søvnvaner.
Forskerne kunne imidlertid ikke fastslå at den uregelmessige søvnen var årsaken.