NSO: Studenter går med 5450 kroner i underskudd hver måned
Selv med en betydelig økning i studiestøtten på 10 prosent for kommende studieår, vil studenter uten jobb ha store problemer med å dekke utgiftene sine.
Med månedlig studiestøtte på 15.169 kroner og samlede utgifter på 20.619 kroner, vil snittstudenten uten ekstrajobb ha månedlig underskudd på 5450 kroner.
Det viser studentbudsjettet Norsk studentorganisasjon (NSO) har utarbeidet for studieåret 2025/2026.
– Dette studentbudsjettet viser at det nytter å øke studiestøtten, men vi går fortsatt 5450 kroner i minus hver måned, derfor må satsingen på en styrket studentøkonomi fortsette, sier Sigve Næss Røtvold leder i NSO i en epost til NTB.
Lånekassen råder for øvrig alle som har fått studieplass, om å søke stipend og lån så snart de kan. Fulltidsstudenter kan få 166.859 kroner i basislån fordelt på 11 måneder i studieåret 2025–2026.
Nedgang i kjøpekraft
Budsjettet fra NSO viser hva det koster for et nøkternt forbruksnivå for en aleneboende student i aldersgruppen 18 til 30 år uten barn.
Oversikten er basert tall fra SIFOs referansebudsjett, SSB og med gjeldende studiestøtte som inntekt. Det er også utarbeidet budsjett med en tenkt studiestøtte på 1,5 G.
Studiestøtten er ment å sikre at høyere utdanning er tilgjengelig for alle. Den er blitt justert omtrent i takt med de forventede konsumprisene de siste 23 årene, ifølge en fersk samfunnsøkonomisk analyse fra Akademikerne. Men kostnadene studenter med stramt budsjett prioriterer, til bolig og mat, har økt kraftigere. De reelle totalkostnadene har derfor økt mer enn studiestøtten.
Må jobbe 1–2 dager i uka
Ifølge Akademikernes oversikt var det mulig å være heltidsstudent i 2002.
– I dag er det en fjern drøm, konkluderer rapporten «R10 2024 Studiestøttens kjøpekraft».
Med NSOs budsjett må studenter kommende år jobbe minimum 8 timer i uka. Ifølge den europeiske studentspørreundersøkelsen Eurostudent 8, oppgir 87 prosent av norske studenter at de jobber. I snitt jobber de 12,2 timer per uke.
– Det er verdifull tid studenter kan bruke på studier, bygge meningsfulle sosiale relasjoner og andre helsefremmende aktiviteter, påpeker NSO.
– Men ikke alle studenter kan jobbe. Vi hører historier om politistudenter som ikke får lov til å jobbe mens de er et helt år i praksis, og om sykepleierstudenter som på grunn av praksis til sammen må jobbe 16-timers dager. Hvordan skal de dekke inn underskuddet, spør Røtvold.
Ikke lagt inn helse, lek og moro
Dagens studiestøtte er på 1,25 G. Selv om studiestøtten ble økt til 1,5 G, som er 17.749 kroner, vil snittstudenter måtte jobbe for å dekke inn underskuddet.
NSO understreker at de har satt opp et svært nøkternt budsjett.
– Vi har valgt å utelate referansebudsjettets individspesifikke post «Lek og mediebruk», påpeker organisasjonen.
Sifo inkluderer heller ikke briller, utstyrskrevende fritidsinteresser, feriereiser, uteliv, tobakk og alkohol i sitt referansebudsjett.
Sifo har dessuten kun lagt inn én årlig konsultasjon hos fastlege og tannlege, så studenter med ytterligere behov, må bla opp mer.
Samtidig minner Lånekassen på at studenter kan ha rett på andre typer stipend og lån. Hvis du har barn, har nedsatt funksjonsevne eller blir syk, kan du for eksempel få mer i stipend, og er du over 30 år, kan du få tilleggslån.
(©NTB)