Nasjonal sikkerhet
Norske skip fortsatt i Persiabukta – antallet holdes hemmelig
Norskflaggede skip befinner seg fortsatt i Persiabukta. Hvor mange vil norske myndigheter ikke si av sikkerhetshensyn. Rederiforbundet beskriver situasjonen som uforutsigbar og peker på faren for fysiske angrep.
Publisert
Sist oppdatert
Annonse
Uroen rundt Hormuz-stredet fortsetter.
Et planlagt regionalt møte om skipsfarten gjennom det strategisk viktige stredet ble i helgen utsatt. Oman, som skulle være vertskap, viste til behovet for større regional enighet. Samtidig ble et iransk handelsskip rammet nær øya Qeshm i Hormuz-stredet. Én person ble drept.
Midt i den spente situasjonen bekrefter Sjøfartsdirektoratet overfor ABC Nyheter at norskflaggede skip fortsatt befinner seg inne i Persiabukta.
Hvor mange det er snakk om, holdes imidlertid tilbake.
– Av sikkerhetsgrunner kan vi ikke oppgi antall, og heller ikke informasjon om seilingsplaner, opplyser direktoratet.
Norges Rederiforbund sier samtidig at det nå bare er en «marginal tilstedeværelse» av norsktilknyttede skip i regionen.
Kom seg ut
Da krigen brøt ut tidligere i år, befant flere norsktilknyttede skip seg inne i Persiabukta.
Annonse
Annonse
De fleste av disse har siden kommet seg ut.
Audun Halvorsen, direktør for sikkerhet og beredskap i Norges Rederiforbund dlere sine oppfatninger om situasjonen:
– Situasjonen i Persiagulfen har vært uforutsigbar og volatil siden februar. Det er for øyeblikket marginal tilstedeværelse av norsktilknyttede skip i regionen, etter at de norsktilknyttede skipene som ble fanget ved krigens utbrudd seilte ut gjennom Hormuz-stredet i løpet av en relativt rolig periode tidlig i sommer.
Men stredet er ikke stengt.
Ifølge Halvorsen er det fortsatt mulig å seile gjennom Hormuz i begge retninger. USA organiserer og tilrettelegger for transitter gjennom en korridor tett på kysten av Oman, mens enkelte skip velger en nordligere rute nærmere Iran.
Risikoen er likevel betydelig, mener Rederiforbundet.
– Det er mulig å seile gjennom Hormuz-stredet i begge retninger, men dette er forbundet med risiko, i all hovedsak knyttet til trusselen om fysiske angrep fra Iran, sier Halvorsen.
Høyeste sikkerhetsnivå
Norske myndigheter holder fortsatt Persiabukta og Hormuz-stredet på MARSEC/ISPS-nivå 3.
Det er det høyeste maritime sikringsnivået. Sjøfartsdirektoratet fraråder sterkt norskflaggede skip å seile inn i området. Skip som allerede befinner seg i Persiabukta, kan seile ut eller flytte seg dersom situasjonen tillater det.
Annonse
Direktoratet opplyser til ABC Nyheter at det siste skipsangrepet nå inngår i de løpende norske sikkerhetsvurderingene.
– Sikkerhetssituasjonen er fortsatt svært ustabil med vedvarende spenninger, skriver direktoratet.
De vil ikke konkludere med hvor raskt sikringsnivået eventuelt kan senkes.
På spørsmål om hva som konkret må endre seg før nivå 3 kan reduseres, svarer direktoratet:
– Det viktigste spørsmålet er trusselnivået mot skipsfarten.
– Mangelen på forutsigbarhet
For rederiene er det imidlertid ikke bare risikoen for et direkte angrep som skaper problemer.
Usikkerheten om når og hvordan skip kan passere Hormuz gjør også planleggingen vanskelig.
– Mangelen på forutsigbarhet og stabilitet over tid er nok den største utfordringen for alle skip som befinner seg i regionen, sier Halvorsen.
Hvorvidt månedene med uro vil føre til mer permanente endringer i skipsfarten gjennom Persiabukta, mener han det fortsatt er for tidlig å slå fast.
Annonse
Det vil blant annet avhenge av hvordan Hormuz-stredet skal forvaltes i framtiden.
Rederiforbundet er kritisk til løsningene som hittil er skissert fra iransk side.
Ifølge Halvorsen vil disse bryte med fundamentale prinsipper i havretten og potensielt kunne begrense skipsfarten i regionen.
Konsekvensene kan dermed strekke seg langt utover Persiabukta.
– Det kan påvirke seilingsmønstre og globale varekjeder, sier Halvorsen.